Astronomene hoppet nok godt i stolene sine, da de oppdaget en supernova som var omtrent hundre ganger så lyssterk som en vanlig utgave.

Monstereksplosjonen var så kraftig at den rett og slett utfordret forskernes teoretiske forståelse av supernovaer.

Men nå tror Stan Woosley og kollegaene hans ved University of California, USA at de skjønner bæret likevel. De tror løsningen ligger i at stjerna eksploderte flere ganger.

- Dette er en ny mekanisme for å for å lage en supernova, og for å gjøre det igjen og igjen med den samme stjerna, sier Woosley i ei pressemelding.

- I slike tilfeller kan den samme stjerna eksplodere opptil seks ganger.

Kolliderende skall

Den nyoppdagede mekanismen kan settes i gang i ekstremt store stjerner, tror forskerne, som mener det hele forløper omtrent som følger:

Den første eksplosjonen kaster av stjernas ytre skall og lager et supernovalignende skue som ikke er spesielt lyssterkt.

Men så kommer eksplosjon nummer to, som smeller av et nytt skall med enda en supernovas styrke. Dette skallet utvider seg med stor hastighet, til det braker inn i det første skallet.

Det er dette som gir den helt ekstreme lysstyrken, står det i pressemeldinga.

Energi blir lys

- De to skallene kolliderer ute ved en slik avstand at all bevegelsesenergien forvandles til lys, så den skinner opptil hundre ganger sterkere enn en vanlig supernova, sier Woosley.

- Vanligvis omdanner en supernova bare én prosent av bevegelsesenergien til lys, fordi den må ekspandere så mye før lyset kan unnslippe.

Stjerna kan eksplodere opptil seks ganger, mener forskerne. De påpeker imidlertid at den slags kjedeeksplosjoner bare kan skje på ekstremt massive stjerner, som måler mellom 90 og 130 solmasser.

Men hva er det som gjør at disse stjernene kan eksplodere flere ganger?

Stråling blir til partikler

Når en slik gigantstjerne går mot sine siste dager, blir temperaturen i kjernen så voldsom at noe av energien fra gammastrålene der inne forvandler seg til partikler, tror forskerne.

Dermed blir det mindre stråling, og dette fører til at stjerna begynner å skrumpe. Når kjernen trekker seg sammen, blir den mer ustabil, inntil den kollapser og eksploderer.

Stjerna ekspanderer voldsomt, men ikke nok til å bli helt ødelagt. I stedet begynner den å trekke seg sammen igjen, til den igjen blir varmere og mer ustabil og kan eksplodere på nytt.

Og slik kan stjerna altså holde på i flere omganger.

Dersom Wooleys modell holder stikk, så klart. Selv tror forskerne i det minste at de er på sporet.

- Dette var en ufattelig lyssterk supernova, og vi tror vi har den ledende modellen til å forklare den med.

Referanse:

S. E. Woosley, S. Blinnikov & A. Heger, Pulsational pair instability as an explanation for the most luminous supernovae, Nature, vol. 450, 15. november 2007, s 390-392.