Hvis diamanter er kvinnens beste venn, ligger min bestekompis i stjernebildet Kentauren. Der har forskerne funnet galaksens største edelstein, på ti milliarder trillioner trillioner karat.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Du ville trege en juvelerlupe på størrelse med sola for å taksere denne diamanten, sier astronomen Travis Metcalfe fra Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics i ei pressemelding.
Kjempejuvelen er nemlig 1 500 kilometer bred. Til sammenligning er rekorden for diamantfunn her på kloden en klump på 3 100 karat, altså litt over 600 gram.
- Dette er alle diamanters mor, sier Metcalfe, som forteller at noen har begynt å kalle den kosmiske juvelen for Lucy, etter Beatles-låta “Lucy in the Sky with Diamonds”.
Gammel stjerne
I virkeligheten er Lucy ei død stjerne. For flere milliarder år siden var det slutt på drivstoffet i den fjerne sola, og så skrumpet den inn til en liten hvit dverg. Den gloheite kjerna var laget av nesten rent karbon, som etter hvert krystalliserte seg og ble til diamant.
"Det er saker og ting i vente for vår egen stjerne også."
Astronomene har hatt mistanke til at det kan finnes edelt stoff på innsida av de hvite dvergene i over 40 år. Men hvordan får man sjekket det? Fordelen med den døde stjerna i Kentauren er at den ikke bare gir fra seg stråling, men også en konstant pulserende gonggonglyd.
- Ved å måle disse pulsene kunne vi studere innsida av den hvite dvergen, på samme måte som geologene kan studere jordas indre med seismiske målinger fra jordskjelv, forklarer Metcalfe. Vi fant ut at karbonkjerna i denne hvite dvergen hadde stivnet til galaksens største diamant.
Og forskerne tror også vår egen stjerne har en fornem framtid i vente.
Den som venter på noe godt…
Om fem milliarder år er vår egen sol temmelig tom for brennstoff den også, og dermed forvandler den seg til en hvit dverg. Et par milliarder år senere krystalliserer den kjølnende kjernen seg til en gedigen diamant i solsystemets halsgrop.
Men det er jo litt lenge å vente. Vi som gjerne skulle ha hatt en bit av herligheten med én gang, må nok satse på Lucy. Bare så synd at hun ligger 50 lysår unna.
Ingressbildet tilhører Travis Metcalfe og Ruth Bazinet ved Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics.
Referanser:
Rapporten skal publiseres i The Astrophysical Journal Letters.
