Forskerne har lenge lurt på hva for noe muffens som foregår oppe i galaksen NGC6240, som ligger 400 millioner lysår borte. NGC6240 er en gedigen, og temmelig kaotisk stjernehop som ble dannet da to mindre galakser kolliderte.

Mystiske målinger

Midt inne i tåka, hvor nye stjerner fødes i ett kjør, har forskerne observert to kjernelignende objekter. Men bildene fra radiobølger og infrarød stråling har vært uklare. Nå har imidlertid Røntgenobservatoriet Chandras skarpe øye fått sett litt på sakene.

- Vi håpet at vi Chandra skulle avsløre hvilken av de to kjernene som var et sort hull, men til vår forbløffelse viste det seg at de var sorte hull begge to, sier Stefanie Komossa fra Max Planck-Instituttet i Tyskland til NASA.

Den nye kunnskapen støtter teorien om at de sorte hullene som ligger i midten av galaksene kan vokse seg supersvære ved at flere mindre sorte hull smelter sammen.

Kræsj i vente

Akkurat nå driver de to hullene i NGC6240-galaksen og sirkler rundt hverandre på 3 000 lysårs avstand. I løpet av de neste hundre millionene av år vil de frese nærmere og nærmere, og til slutt ende i et gigantisk kosmisk favntak, innerst i galaksen.

(Se festlige animasjoner av kræsjet?)

Møtet kommer til å sende enorme mengder røntgenstråler utover i rommet, og gravitasjonsbølgene blir så voldsomme at de vil skape krusninger i verdensrommets struktur (for den som måtte skjønne hva det betyr). Krusningene kan i følge ekspertene merkes som små forandringer i avstanden mellom to punkter i rommet.

Temmelig dagligdags?

Denne framtidige stjernesmellen høres ut som noe helt unikt, men det er det ikke. Slikt skjer flere ganger i året i den delen av universet vi kan observere, forteller NASA, som allerede har planer om å lete etter de karakteristiske krusningene fra tidligere møter mellom universets sorte hull.

NASA: A Super Galactic Discovery

(Ingressfoto: NASA)