Fra banen sin utenfor jorda stirrer satellitten Integral ut i evigheten med et imponerende arsenal av instrumenter.

Integral kan måle både gammastråler, røntgenstråler og synlig lys, og er det første observatoriet som er følsomt nok til å lete etter supermassive svarte hull i jordas nabolag.

Men så langt har ikke satellitten funnet særlig mange.

Det er faktisk litt merkelig, synes letemannskapet fra NASA Goddard Space Flight Center i USA og Integral Science Data Centre i Sveits.

Romforskerne har nemlig en hypotese om at det er slike sorte hull som står bak den høyenergetiske røntgenstrålingen som gjennomsyrer rommet. Tanken er at strålene blir slynget ut fra gasser i nærheten av det svarte hullet, i det de suges inn i evig mørke.

- Men de skjulte svarte hullene vi har funnet så langt dekker bare opp for noen få prosenter av den kosmiske røntgenstrålingen, sier Loredana Bassani fra IASF i Italia i en pressemelding fra ESA.

Hva nå?

Nå lurer forskerne på om de spådde supermassive svarte hullene kanskje skjuler seg enda lengre ute i rommet.

En av forklaringene til dette kan være at de svarte hullene i vår del av universet har hatt tid til å slurpe i seg mesteparten av materialet i nærheten. Dermed har de mindre å suge til seg, og få røntgenstråler blir sendt ut.

Eller kanskje de omtalte hullene bare er vanskeligere å finne enn beregnet?

- Det faktum at vi ikke ser dem betyr ikke nødvendigvis at de ikke er der. Kanskje de er enda bedre skjult enn vi tror og derfor er usynlig selv for Integral, sier Bassini, som ikke har noen planer å gi opp hypotesen helt ennå.

Teamet skal bare fortsette jakten litt lengre ut i rommet.

Referanse:

L. Bassani et al., Integral IBIS Extragalactic survey: Active Galactic Nuclei Selected at 20-100 keV, The Astrophysical Journal, published on 10 January 2006 (vol. 636, pp L65-L68).

Lenke:

ESA: Where are the supermassive black holes hiding?

Ingressbilde: ESA/V. Beckmann (NASA-GSFC).