John C. Mather og George F. Smoot har brukt år av sine liv til å forske på stråling fra The Big Bang. Resultatene fra dette arbeidet er så viktig at forskerduoen har fått Nobelprisen i fysikk for innsatsen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Årets Nobelpris i fysikk går altså til John C. Mather fra NASA Goddard Space Flight Centre, og George F. Smoot fra University of California at Berkeley.
Fysikkprisen belønner Mather og Smoot for forskning hvor de skuer tilbake mot universets barndom og forsøker å forklare verdensrommet, galaksene og stjernenes opprinnelse, melder Svenska Akademien ifølge NTB.
Det forskerne oppdaget, var at den kosmiske mikrobølge-bakgrunnsstrålingen (CMB) har form som et såkalt Planck-spektrum og at denne strålingen har ujevnheter, skriver Per Barth Lilje fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
Disse oppdagelsene er svært viktige. Ikke bare fordi de gir oss et viktig tegn på at teorien om Big Bang stemmer, men også fordi undersøkelser av de små ujevnhetene i strålingen kan fortelle både oss mye om hva som skjedde da universet ble til.
Dette arbeidet pågår for fullt den dag i dag, og norske forskere er involvert i prosessen.
Nøyaktig som antatt
I 1989 sendte NASA satellitten COBE ut i verdensrommet for å måle mikrobølgestråling som kommer fra selveste Big Bang, forklarer Lilje i en e-post. John Mather var prosjektleder for satellitten og vitenskapelig leder for FIRAS, et av de tre instrumentene om bord.
Målingene med FIRAS viste at strålingen har form som et såkalt Planck-spektrum, en fordeling av energi over bølgelengde som er nøyaktig slik det var forutsagt for stråling som kommer fra Big Bang.
Viktige ujevnheter
Smoot var vitenskapelig leder for et annet av COBEs instrumenter, DMR. Målingen med DMR viste at bakgrunnsstrålingen ikke er helt lik i alle retninger. Den varierer litt, men variasjonene er på mindre enn en hundretusendels grad, skriver Lilje.
Stephen Hawking uttalte at denne oppdagelsen ikke bare er den viktigste oppdagelsen i det 20. århundre, men kanskje den viktigste til alle tider.
For det første har den vist at Big Bang modellen i store trekk er riktig, for det andre har den åpnet et enorm nytt forskningsområde i utforskningen av de små variasjonene i bakgrunnsstrålingen, skriver Lilje.
Norske forskere er med
Disse variasjonene er en viktig nøkkel til å forstå Big Bang, og i bunn og grunn vår eksistens. Derfor er forskerne temmelig interessert i å finne ut mer om fenomenet.
En forskergruppe ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er sterkt involvert i forskningen, og de er viktige deltagere i den europeiske satellitten Planck, som skal skytes opp i 2008, skriver Lilje.
Planck skal videreføre oppdagelsene gjort med COBE, men med enormt mye større nøyaktighet. Gruppen samarbeider bl.a. med George Smoot i dette arbeidet.
