Annonse

Riktig trening i vektløs tilstand

Ved å spise riktig og trene hardt i verdensrommet kan astronauter forhindre at skjelettet brytes ned på lange romferder.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Wikimedia Commons)


I vektløs tilstand kan man gjøre mye morsomt, som å fange vanndråper i luften mens man svever eller ta massevis av baklengse saltoer etter hverandre. Som de fleste andre morsomme ting finnes det også ulemper ved dette, først og fremst det at skjelettet vårt ikke takler vektløshet særlig godt.

Taper beintetthet hver måned 

Den nye Advanced Resistive Exercise Device, som først ble laget i 2008, dobler den maksimale simulerte vekten på over 270 kilo. Her en NASA astronaut som trener på den nye maskinen. (Foto: NASA)

Astronauter som har hatt lengre oppdrag sliter nemlig med redusert beintetthet. Tidligere har astronauter tapt mellom ett og to prosent beintetthet hver måned. Det er dramatisk, for selv veldig gamle mennesker mennesker mister ikke mer enn mellom en og to prosent hvert år.

I en ny studie har forskere fra NASA studert beinmineraltettheten i hele skjelettet til astronauter som har trent på en ny og sterkere vektløftingsmasking. Naturligvis kan ikke vekter veie noe i vektløs tilstand, men motstandsmaskiner gjør at astronautene får samme type trening som på bakkeplan.

Bedre med ny treningsmaskin

Studiens resultater kan hjelpe til med å løse et av nøkkelproblemene astronautene møter når de setter kursen ut forbi den lave jordbanen - rundt 2000 kilometer fra jordens atmosfære.

Forskerne sammenliknet målinger fra 2006 og 2008 og fant ut at astronautene som benyttet den nye treningsmaskinen hadde mer muskelmasse og mindre fett når de kom hjem, og de holdt også på mer av hele kroppens beintetthet. I tillegg til treningen var de nøye med å få i seg nok kalorier og næringsstoffer som vitamin D. 

I videoen ser du en demonstrasjon av det nye treningsapparatet som brukes av astronauter ombord på den internasjonale romstasjonen:

Ernæringsfysiolog ved den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og hovedforfatter av den nye studien, Dr. Scott M. Smith, sier i en pressemelding at oppdagelsen er det første betydelige fremskrittet for å beskytte beinmasse gjennom kosthold og mosjon i verdensrommet.

Gjenveksten økte

Siden 1990-tallet har styrketrening vært antatt å være en viktig metode for å beskytte astronautenes skjelett. Normale, sunne bein i kroppen bryter seg stadig ned og fornyer seg selv. Denne prosessen kalles remodellering. Så lenge denne prosessen er i balanse vil beinmassen og tettheten forbli den samme.

Men i en studie gjort på den gamle russiske romstasjonen MIR, fant forskerne at astronautene fikk en økt nedbrytning av bein, men liten gjenvekst. Det resulterte i tap av beintetthet.

I den nye studien var astronautene fremdeles plaget av nedbrytning av bein, men gjenveksten økte, som igjen førte til bedre balanse i beintettheten.

Dr. Scott M. Smith, ernæringsfysiolog og hovedforfatteren av studiet. (Foto: NASA)

Denne studien har vist at astronauter kan, med trening og et godt kosthold, reise ut i verdensrommet og returnere uten like mye tap av beinmassetetthet som tidligere. Det gjenstår nå for forskerne å se om skjelettet er like sterkt som da astronautene først reiste ut i verdensrommet.

Det trengs også mer forskning utover å bare fokusere på hvor sterk beinbygningen er, man må finne den best mulige kombinasjonen av diett og trening.

NASA holder også på med andre eksperimenter  som ser på dette. De prøver blant annet å finne ut av hvordan animalske proteiner og kalium i kosten kan påvirke skjelettets tilstand, og de tester også muligheten ved å senke natriuminnholdet i astronutmaten.

I videoen ser du NASAs public affairs officer Amiko Kauderer intervjue Scott M. Smith om dietteksperimentene som gjøres på den internasjonale romstasjonen:

Referanse:

Scott M. Smith et.al., Benefits for bone from resistance exercise and nutrition in long-duration spaceflight: Evidence from biochemistry and densitometry, Journal of Bone and Mineral Research, august 2012

Powered by Labrador CMS