Etter at president Obama skrinla Constellation-måneprogrammet, har over tre milliarder dollar blitt frigjort til nye prosjekter i NASAs budsjettforslag. Det ble offentliggjort 22. februar.

Constellation krevde kostbare, store bæreraketter og et romskip sydd over den samme lesten som sekstiårenes Apollo-romskip.

Hvis den amerikanske kongressen vedtar budsjettforslagene, vil de tre milliardene nå gradvis bli flyttet over til forskningsprosjekter der ny romteknologi skal utvikles, dels i samarbeid med kommersielle aktører.

Nye funn av vann

Nå har nye funn av vannis på månen gjort det enda mer sannsynlig at menneskene kan bygge en selvforsynt rombase på vår nærmeste nabo i rommet.

En NASA-radar på den indiske romsonden Chandrayan-1 har funnet is i bunnen av kratere på månens nordpol, der sollyset aldri når ned. NASA-forskere anslår samlet ismengde til 600 millioner tonn, ifølge en nyhetsmelding på NASAs nettsider.

Andre NASA-sonder har også tidligere indikert at det er vannis på månens begge poler, blant dem Lunar Prospector.

Isen kommer trolig fra urskyen av gass og støv som dannet solsystemet for over fire milliarder år siden. Månen, jorda og de andre planetene ble bombardert av kometer, småplaneter og meteorider som inneholdt vann fra denne urskyen.

Jorda hadde et kraftig nok tyngdefelt til å holde på vannet sitt, men på månen fordampet det i sola og forsvant ut i rommet, bortsett fra i de evigmørke kraterne nær polene.

- Disse nye oppdagelsene viser at månen er et enda mer interessant og attraktivt mål å operere på og utforske enn folk tidligere hadde trodd, sier NASA-forskeren Paul Sprudis i meldingen.

Oppblåsbare månebaser

Ett av de nye NASA-prosjektene er forsøk med oppblåsbare boliger for mennesker i rommet. Disse er lettere, og veggene kan gi bedre beskyttelse mot den farlige kosmiske strålingen enn metallvegger.

Slike oppblåsbare romstasjoner skal prøves ut på Den internasjonale romstasjonen. Samtidig kan resirkulering og ressurssparing utvikles, slik at astronautene kan klare seg med mindre forsyninger på lange romferder, for eksempel til planeten Mars.

De oppblåsbare boenhetene kan også tas i bruk på framtidas månebaser. Selv om NASA har skrinlagt Constellation-programmet, har de ikke gitt opp verken månen, Mars eller asteroidene, altså småplanetene i solsystemet.

Forbereder lange romreiser

Flere framtidsprosjekter skal forberede bemannede romferder ut i solsystemet. Ett av dem går ut på å utnytte ressursene lokalt, for eksempel vannet nær polområdene på månen. Dette vannet er livsnødvendig for månekolonistene.

Et annet går ut på å sende små, rimelige romsonder som en slags speidere, for å finne ut mer om steder som mennesker kan besøke. Disse romsondene er direkte innrettet mot seinere bemannede ferder, ikke for å utforske solsystemet i seg selv.

NASA satser også mer på medisinsk forskning for å finne ut hvordan mennesker takler lange romferder. De største problemene er skader etter kosmisk stråling og vektløshet.

Nye rakettmotorer

Når mennesker en dag drar til disse fjerne målene, vil det trolig bli med nyutviklede rakettmotorer, spesielt beregnet på bruk bare i verdensrommet.

Slike motorer kan drives ved at ladede partikler gis fart i et elektrisk felt, såkalte ionemoter eller plasmamotorer. De kan gi romskipet langt høyere hastigheter og korte reisetiden til fjerne mål.

For å utstyre slike romskip, blir det viktig å ha en stasjon for fylling av drivstoff og montering i bane rundt jorda.

Vraker ikke Den internasjonale romstasjonen

I de nye framtidsplanene spiller da også Den internasjonale romstasjonen (ISS) en viktigere rolle enn tidligere.

Borte er tidligere planer om å skrape Den internasjonale romstasjonen. I budsjettene har ISS fått driftsmidler fram til 2015, og i budsjettforslaget heter det at ISS skal holdes i drift sannsynligvis fram til 2020 eller lengre.

Et nytt amerikansk nasjonalt laboratorium skal etableres om bord, i samarbeid med amerikanske forskningsinstitusjoner. ISS blir også et viktig reisemål for den nye generasjonen av kommersielle romtransportører.

Kommersielle romskip

Den kostbare og ulykkesrammede amerikanske romferga skal nemlig tas ut av drift i år, og en periode vil astronauter måtte reise opp og ned til romstasjonen i det trange og kummerlige, men velprøvede russiske Sojuz-romskipet.

Men så håper NASA at selskaper som SpaceX og Orbital skal utvikle en ny generasjon ubemannede og bemannede romskip som transportere gods og mannskap opp til romstasjonen, til en mye lavere pris.

SpaceX har kommet lengst i planene, og har nå sin første Falcon 9-rakett stående på Cape Canaveral i Florida , klar for utskytning om kort tid, trolig allerede i mars eller april.

I første omgang skal Falcon-9 brukes til å sende opp gods med romskipet Dragon i nesa, men om to-tre år skal Dragon etter planene også brukes til å frakte inntil sju astronauter opp til romstasjonen.

Eksotisk tenketank

NASA har også gjenopplivet sine mer langiktige og eksotiske planer for framtida i verdensrommet.

NASAs tenketank for framtidsteknologier, NASA Institute for Advanced Concepts (NIAC), ble nedlagt i 1997. Nå skal den gjenoppbygges, med tre millioner dollar i 2011, stigende til 8 millioner i 2015.

NIAC har tidligere utredet idéer som romskip med seil blåst fram av antistoff og robotfroskemenn i sjøene under isen på Saturns måne Europa …

Referanser/lenker:

Melding om funn av vann på månens nordpol, nettsidene til NASA
NASAs budsjettforslag (pdf)
Nettsidene til NASAs tenketank for framtidsteknologi ,NIAC
Nettsidene til den kommersielle romselskapet SpaceX