Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har ennå ikke hørt et pip fra landingsfartøyet Beagle2, som skal befinne seg på Mars et sted. Men alt håp er ikke ute.

To høydepunkter

Så langt er det bare amerikanernes Mars Odyssey - et fartøy som ble skutt opp i bane rundt Mars i 2001, og radioteleskoper her nede på Jorden, som har forsøkt å få kontakt med det europeiske landingsfartøyet.

På søndag stiger spenningen mange hakk igjen - av flere årsaker. For det første skal Mars Express, som er moderfartøyet for Beagle2, forsøke å oppnå kontakt med landingsfartøyet for første gang. For det andre skal amerikanerne også lande på Mars.

Siste sjanse

Mars Express representerer nok den beste - og siste - sjansen til å plukke opp signalet fra Beagle2, når moderfartøyet passerer over landingsområdet på søndag, mandag og tirsdag.

Mars Express har større mulighet til å plukke opp signalet fra landingsfartøyet, fordi det er designet for å være hovedkontaktpunktet mellom Beagle2 og Jorden, og har blitt grundig testet før reisen begynte.

I tillegg til spenningen som knytter seg omkring Beagle2 på søndag, blir det minst like nervepirrende med den første av de to amerikanske roverne som skal prøve sette sine hjul i den røde sanden - hakk i hel på Beagle2.

Rullende skrivepulter

Roverne har seks hjul, og er på størrelse med skrivepulter. De to identiske fartøyene veier 180 kilo og har litt mer avansert utstyr for å bremse fallet enn Beagle2 hadde - blant annet retroraketter.

Ulikt Beagle2, som landet i radiostillhet, har Spirit og Opportunity også sendere om bord som forhåpentligvis skal fortelle kontrollrommet hva som skjer hele veien.

Mens Beagle2 har utstyr til å gjøre direkte søk etter liv, er Spirit og Opportunity mer geologiske utforskere - og søket etter liv vil bli indirekte, ved at roverne utforsker muligheten for flytende vann på den røde planenen. Spirit skal lande tidlig norsk tid søndag 4. januar, mens Opportunity skal ned 25. januar.

Det er beregnet at de to roverne skal kruse rundt på Mars i 92 dager (jordisk tid), men det kan selvfølgelig bli mer dersom fartøyene holder seg.

To av tre forsøk mislykket

Mars har krevd mange ofre de siste årene. Bare 13 av 35 romferder til den røde planeten har vært vellykkede.

Av ni forsøk på å lande på Mars, har bare tre fartøyer (alle amerikanske: Viking 1 og 2 i 1976, og Mars Pathfinder i 1997) klart å gi skikkelig livstegn fra seg (et sovjetisk landingsfartøy ga riktognok liv fra seg i 20 sekunder før det forsvant i en støvstorm).

Det er selvfølgelig utrolig mange ting som kan gå galt på en slik ferd.

Bare for noen få uker siden ga japanerne opp håpet for sitt første fartøy - Nozomi (japansk for håp) som skulle inn i bane rundt Mars - etter en problemspekket femårig reise der ute i rommet.

Hva har skjedd med Beagle2?

Allerede er det blitt lansert flere teorier for hvorfor Beagle2 foreløpig ikke har gitt lyd fra seg. Det er selvfølgelig en mulighet for at landingsfartøyet brant opp på veien ned gjennom planetens atmosfære, dersom det var noe feil med fallskjermen. Beagle2 kan også ha blitt knust ved landing dersom det var noe galt med landingsputene.

Det er også mulig at Beagle2 ikke har landet der man har forutsett, at landingsfartøyet kanskje har havnet på skrå på en bratt skråning, og at det har oppstått et problem med å åpne solcellepanelene som kanskje blokkerer det svake radiosignalet det sender ut.

En annen mulighet er at det har oppstått problemer i programvaren om bord - klokken som skal fortelle Beagle2 når det skal sende signaler hjem kan gå feil, slik at signalene blir sendt på feil tidspunkt.

Landet i et krater?

At Beagle2 har landet i et dypt krater har også blitt lansert som en teori, etter at et slikt kilometerstort krater pinlig nok ble oppdaget i midt landingsområdet etter en ny titt på bilder fra planeten.

Dersom det er tilfelle, kan Beagle2 ha fått juling mens fartøyet har ramlet nedover en bratt skråning, eller fartøyet kan ha havnet i skyggen av kraterveggen, slik at den ikke er i stand til å lade batteriene som drives av energi fra solcellepaneler.

Uansett ikke helt fiasko

ESAs Mars Express og Beagle2 har ikke hatt det største budsjettet. Det har kostet rundt 200 millioner norske kroner å slynge en 33 kilos frisbee, oppkalt etter Darwins store oppdagelsesskip, mot fordypningen Isidis Planitia på Den røde planeten.

Romfartsprogrammet for Spirit og Opportunity koster NASA - til sammenligning - totalt over fem milliarder norske kroner.

Selv om landingsfartøyet Beagle2 kanskje er borte for godt, er moderfartøyet Mars Express trygt på plass i bane rundt Mars, og allerede i gang med å sende oss viktig informasjon.

Lenker:

ESA: Mars Express
NASA: Mars Exploration Rover Mission
NASA: Kronologi over utforskningen av Mars