Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kometene som av og til raser forbi planeten vår, består antageligvis av stoffer som ikke har forandret seg særlig mye siden solsystemet ble til. Dette er grunnen til at forskerne er så lystne til å ta en titt under teppet, der oppe på Tempel 1.
Allerede nå har målingene fra krasjet budt på en overraskelse eller to. Det kan for eksempel se ut til at overflata på kometen ikke er laget is, men av pudder.
Poff!
Forskerne hadde nok ventet seg en god sky av støv og gass etter at den 372 kilo tunge sonden gikk inn for landing, i en fart på ti kilometer i sekundet. Men støvdotten som este ut fra Tempel 1 var et godt hakk større enn forventet.
- Dette tyder på at støvet fra overflata er ekstremt fint, mer som talkum enn sand. Og utsida av kometen er definitivt ikke slik folk flest forestiller seg den - som en stor isbit, sier Michael A’Hearn fra University of Maryland i ei pressemelding.
Men hvordan kan en haug med talkum holde seg samlet, mens den suser igjennom solsystemet i enorm hastighet?
- Du må huske på hvilket miljø kometen beveger seg i, sier Deep Impact-forskeren Pete Schultz fra Browne University.
- Tempel 1, som er på størrelse med en by, flyter rundt i vakuum. De eneste gangene den får litt tyn, er når sola steiker den, eller noen pælmer 372-kilos oppvekkere mot den i ti kilometer i sekundet.
Ingen trykkoker
Foreløpige beregninger tyder på at kometen er ekstremt porøs, og mye mindre kompakt enn is. Dette kan jo stemme med pudderet på overflata. Men hva finnes inne i kometen?
Kometene suser ofte temmelig tett forbi sola, og noen forskere har ment at innsida av kometene blir til trykkokere med heit gass. I så fall burde gassen fra innsida ha sprutet ut da Deep Impact stakk hull i overflata.
Men det skjedde ikke. Det sto ingen dampfontene ut av krateret, og infrarøde målinger har bare funnet svake spor etter vann, karbondioksid og ammoniakk i skyen fra krasjet.
Det kan se ut som om solvarmen heller har fått de flyktige forbindelsene til å fordampe fra de øverste meterne i overflata, slik at et fint pudder av mineraler og organiske forbindelser ligger igjen, skriver Nature.
Flere ferder på plana
Forskerne kommer nok til å få bedre svar på noen av spørsmålene rundt de mystiske kometene, etter at alle observasjonene fra kometsmellet er analysert.
Hvis alt går etter planen, skal NASAs Stardustfartøy også samle inn prøver fra skyen, og ta med seg fangsten tilbake til jorda i januar 2006. Stoffene i kometstøvet kan gi nye hint om hva himmellegemet egentlig er laget av.
Noe av det forskerne lurer mest på, er nok hvorvidt kometer kan ha fylt jorda med vann. Kanskje de til og med tok med seg karbon og nitrogen, som sparket i gang det første livet her nede?
Det kommer nok til å gå mange år før vi får noe godt svar på alle spørsmålene, men mye spennende kan skje allerede i 2014. Dette året lander nemlig ESAs romsonde Rosetta på en annen komet.
