Astronomer som leter i himmelhvelvingen etter fjerne solsystemer har funnet en planet som minner om Jupiter. Gassgiganten går i bane rundt en stjerne som ligner vår egen Solen - 100 lysår unna.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Planeten har en masse tilnærmet den samme som Jupiter, og går i bane rundt stjernen Tau 1 Gruis hvert fjerde år. Tau1 Gruis kan man finne i konstellasjonen Grus, som også har vært kjent som Phoenicopterus eller Flamingoen.
Planetmønster
Planeten som er funnet ligger tre ganger så langt fra sin stjerne som Jorden ligger fra Solen, eller i samme avstand fra sin stjerne som vårt asteroidebelte ligger fra Solen. Banen den går i er mer eller mindre sirkulær.
Astronomene er nå i ferd med å se begynnelsen på et mønster i det som kjennetegner planeter i solsystem som ligner vårt eget, og oppdagelsen er nettopp en del av et forskningsprogram hvor målet er å lokalisere speilbilder av vårt eget solsystem.
Hvordan dannes planetene?
- Nå har våre søk blitt så presise at vi kan finne mange planeter i baner som ligner de fra vårt eget solsystem. Vi oppdager ting som kan hjelpe oss til å forstå hvordan planetene dannes, sier Hugh Jones ved Liverpool John Moores University. Han har ledet den britiske delen av forskergruppen.
Forskerne som har samlet exoplaneter i 15 år, deler dem inn i to typer: De som små planetene som er svært nærme en stjerne, og de store som har baner lengre ute. Planet nr 100 utenfor vårt eget solsystem hører til den siste gruppen.
Er solsystemet unikt eller typisk?
Oppdagelsen av slike planeter i fremtiden vil hjelpe forskerne til å avgjøre vårt solsystems plass i universet, og til å se om planetsystemer som vårt eget er sjeldne eller vanlige.
En av teoriene er at solsystemer som Jordens, hvor planetene går i baner rundt stjernen med de største planetene lengst unna, er den vanligste typen solsystemer.
Går planetene i spiraler innover mot stjernene?
I motsetning til de tidligste funnene av planeter utenfor vårt solsystem; exoplaneter, finner man nå mindre enn én av fem exoplaneter veldig nærme sine stjerner.
Dette understøtter ideen om at planetene formes i Jupiter-lignende avstander fra stjernene, for så å gå i en spiral innover til de når et punkt hvor mangelen på friksjonskrefter hindrer videre bevegelse.
- Da vi først begynte fant vi planeter tett inntil moderstjernene. Men ettersom planetletingen har modnet, finner vi flere planeter som ligger lengre ute, og går i nesten sirkulære baner. Dette betyr at vi er i ferd med å komme nærmere solsystemer som ligner vårt eget, sier Chris McCarthy ved Carnegie Institution of Washington.
Utrolig presisjon
For å påvise planeter bruker astronomene en høypresisjonsteknikk hvor de måler hvordan en stjerne vakler i rommet når den påvirkes av planetens gravitasjon. I det en usett planet går i bane rundt en fjern stjerne, forårsaker gravitasjonskreftene at stjernen flytter seg fram og tilbake i rommet.
- Dette er veldig viktige skritt mot å lage en handleliste for solsystem som ligner vårt eget, som mål for fremtidige romferder. Skrittet derifra er å lete etter liv - beviser for karbon, karbondioksid, ozon - men først må man ha en liste med reisemål, sier Jones.
Planeten ble funnet av en gruppe astronomer som bruker det Anglo-australske teleskopet (AAT) i New South Wales i Australia.