Snart spinner Europas første fartøy mot månen. Det høyteknologiske vidunderet er bygd i Sverige, og skal blant annet kartlegge Månens overflate. - Menneskene kan ha en koloni på Månen innen 20 år, sier Bernard Foing i European Space Agency (ESA).
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den første Europeiske romsonden til Mars er nesten ikke kommet seg av gårde før ESA sikter seg inn på vår aller nærmeste nabo.
Det er spennende tider for europeisk interplanetarisk utforskning.
SMART-1
Romsonden heter SMART-1, som er en forkortelse for Small Missions for Advanced Research in Technology, og skal først og fremst teste flunkende nye instrumenter og teknikker som er avgjørende for fremtidige ekspedisjoner til andre planeter.
Ferden skal demonstrere at Europa har teknologien som skal til for større og mer ambisiøse oppdrag ut i det dype og mystiske verdensrommet.
Ingen mennesker skal være med på denne reisen - romsonden er på størrelse med en vaskemaskin, men forskerne som jobber med SMART-1 mener at vi snart har teknologien til å sette opp en utpost for besøkende astronauter på Månen.
Månekoloni?
"SMART-1 er på størrelse med en vaskemaskin og veier 367 kilo. I tillegg til det du ser her kommer solpanelene med vingespenn på 14 meter. (Foto: ESA)"
- Vi tror det er teknologisk mulig. Men det kommer til å være avhengig av politisk vilje til å dra og etablere en menneskelig base som kan forberede koloniseringen av Månen, eller fungere som tilfluktssted for menneskearten, sier Foing til BBC. Han er sjefsforskeren bak SMART-1.
Romsondens primære fremdriftskilde er en ionemotor som drives av elektrisk solenergi heller enn konvensjonelt kjemisk drivstoff.
Forskerne sier selv at denne teknologien gjør “science fiction” til “science fact”, og at den vil revolusjonere romfarten ved å sende fartøyene raskere av gårde over større avstander.
Slått av svenskene
Det er god dekning for å si at svenskene med dette slår oss nordmenn i månekappløpet. SMART-1 er nemlig utviklet og bygd av det svenske Rymdbolagets Division for utveckling av rymdsystem. Det er første gangen ESA gir svenskene ansvar for å lage et helt romfartøy.
Ionemotoren i SMART-1 er utviklet i Frankrike, og har bare blitt benyttet en gang tidligere; av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, på romsonden Deep Space 1, som ble sendt opp i 1998.
Sonden er allerede på plass på ESAs oppskytingssted i Korou i Guyiana, og skulle etter planen sendes opp 29. august, men er forsinket på grunn av testing av en av satellittene som skal skytes opp med samme Ariane 5-rakett. Ny oppskytningsdato er ikke fastsatt nøyaktig, men begivenheten skal finne sted i løpet av september.
Lang spiral
"Sonden skal bruke 16 måneder på å komme seg inn i bane rundt Månen. (Illustrasjon: ESA)"
Når sonden hopper av Ariane 5, starter den på en 16 måneders bedagelig spiral mot Månen. Ved å bruke xenongass og kraft fra solpaneler som er 14 meter i vingespenn, genereres en drakraft på 70 milliNewton.
Dette tilsvarer trykket fra et papirark når du holder det på håndflaten! Teknologien ansees som essensiell for fremtidens langdistanseferder i verdensrommet.
Med denne lille kraften vil SMART-1 gradvis utvide sin elliptiske bane rundt Jorda, og komme sakte men sikkert nærmere Månen for hver måned som går. Til slutt vil Månens gravitasjonskraft fange inn romsonden, som ikke skal lande, men gjøre observasjoner i bane rundt vår gode nabo i seks måneder (kanskje ett år) fra desember 2004.
Annonse
Is og mineraler
"Charles Dukes utforsker Månens overflate under NASAs Apollo 16-ferd i 1972. (Foto: NASA)"
De vitenskapelige observasjonene inkluderer blant annet å lete etter vann-is i kratere nær Månens poler, og å bestemme hva slags sammensetning mineraler som finnes på overflaten. I tillegg skal hele Månens overflate kartlegges for første gang.
Månen holder nemlig fremdeles på en del hemmeligheter. For eksempel vet vi enda ikke sikkert hvordan jord-månesystemet ble dannet og utviklet, og vi vet lite om de geofysiske prosessene som har formet Månen.
En av teoriene om hvordan Månen ble dannet, går ut på at et objekt på størrelse med Mars dundret inn i Jordkloden mens den var ganske ung. Massen som ble slengt utover i kollisjonen, kan senere ha smeltet sammen igjen og blitt til Månen.
Dersom dette er forklaringen, bør månen inneholde mindre jern enn Jorden, sammenlignet med lettere grunnstoffer som magnesium og aluminium. Ved å måle mengdene av stoffene for første gang, kan SMART-1 gi oss svaret.
Landingsområder
"Kanskje bor det folk her om noen år? (Foto: ESA)"
Mens den er der oppe skal romsonden også se seg om etter landingsområder for fremtidig måneutforskning.
- Månen kan brukes som et testområde for romferder med mennesker. Å faktisk bo på en annen planet vil være litt av en test for teknologien så vel som den menneskelige fysiologien. Vi vet enda ikke hva som er de langsiktige virkningene av å bo i et miljø med lav gravitasjon, sier Sara Dunkin, en av de ledende forskerne på SMART-1 prosjektet.
Per i dag er visstnok medisinske problemer nesten det eneste praktiske hinderet for en bemannet romferd til Mars.
