Krisen i Ukraina kan ramme romfarten på to måter. For det første kan den ramme det russisk-amerikanske samarbeidet om den internasjonale romstasjonen.

For det andre har Ukraina levert raketter til både sivile russiske oppskytninger og militære  raketter med kjernefysiske stridshoder helt siden sovjettida. Dette samarbeidet kan nå lage problemer.

Skrur prisen opp

- På den internasjonale romstasjonen er det et gjensidig avhengighetsforhold mellom USA og Russland, sier Erik Tandberg, romfartsekspert tilnyttet Norsk romsenter.

- De russiske modulene på stasjonen er avhengig av amerikansk strømforsyning, og amerikanerne har vært helt avhengig av de russiske kapslene Sojus for transport av mannskaper ned og opp, helt siden siste romferge landet sommeren 2011, fortsetter han.

• Les også: Det nye romkappløpet

Russland har benyttet denne avhengigheten til å skru prisene opp. En tur-returbillett til romstasjonen koster nå omtrent 70 millioner dollar.

Neppe russisk boikott

Nå som forholdet mellom USA og Russland er i ferd med å fryse ned mot en ny kald krig, hvor langt kan Russland gå i å boikotte samarbeidet?

- Jeg tviler sterkt på at de vil etterlate de to amerikanske astronautene som er på romstasjonen nå, sier Tandberg.

- Samarbeidet om romstasjonen har fungert godt på et faglig plan, tross politiske konflikter, fortsetter han.

Rask klargjøring

Men hvis det virkelig settes hardt mot hardt, og amerikanerne blir strandet i rommet, hva da?

- En kortvarig utsettelse av hjemferden er ikke noe stort problem. Det er meningen at astronauter skal være på romstasjonen i opptil ett år om gangen for å utforske kroppens reaksjoner på lange marsferder, sier Tandberg.

• Les også: Dragon på oppdrag

- Hvis amerikanerne setter fullt trykk på utviklingen, bør de kunne få den kommersielle Dragon-kapselen til firmaet SpaceX klar for bemannet bruk på under ett år, mener han.

Russlands atomsiloer

Russerne har sitt eget avhengighetsproblem. Ukraina har ikke bare vært Russlands kornbinge. Den tidligere sovjetrepublikken har også hatt mange av stormaktens atomsiloer.

- Ved Sovjetunionens fall hadde Ukraina verdens tredje største arsenal av strategiske atomvåpen, forteller Tandberg.

De kjernefysiske stridshodene satt på spissen av ukrainske raketter. Flere av rakettene, både til sivilt og miltært bruk, er utviklet i Ukraina.

I dag er de kjernefysiske stridshodene hentet ut av Russland, som en del av en internasjonal avtale fra 1994 med USA og Storbritannia, det såkalte Budapest-memorandumet.

Avtalen skulle sikre Ukraina politisk uavhengighet, og garantere mot territorial inngripen. Det er denne avtalen som USA nå mener at Russland har brutt.

Ukrainske raketter

Men selv om stridshodene er borte fra Ukraina, er ukrainske raketter, som Zenit, Tsyklon og Dnepr,  fortsatt viktige for Russland.

De mest kjente er rakettene i Zenit-serien.  Zenitraketter har tidligere vært brukt til å skyte opp både sivile og militære satellitter for Russland.

Blant nyttelastene var rometeleskopet Spektr-R og den misslykkede sonden Phobos-Grunt, som skulle til marsmånen Phobos.

Raketten var også tidligere tenkt å erstatte den velprøvede Sojus for oppskytning av den bemannede kapselen med samme navn, men planene ble skrinlagt med Sovjetunionens fall.

Russisk plattform i California

Den nyeste versjonen heter Zenit-3SL. Selv om raketten er konstruert og for det meste bygget i Ukraina, kommer det øvre trinnet fra russiske RKK Energia, og dekselet rundt satellitten i nesa er bygget av amerikanske Boeing.

Zenit-3SL  skytes opp fra den flytende Sea Launch-plattformen, så nær ekvator som mulig, for å dra maksimal nytte av jordas rotasjon for å gi fart til satellittene.

Sea Launch er i dag russisk eid, men opererer ut fra kysten av California. Plattformen er skreddersydd for amerikansk-russisk-ukrainske Zenith-3SL, forteller Tandberg. 

Han tror likevel ikke at Sea Launch er spesielt viktig for Russland. De har andre rakettbaser på russisk landjord. Men også disse har brukt ukrainske raketter. Nå er noe i ferd med å skje.

Helrussiske raketter

I slutten av februar besøkte statsminister Dimitrij Medvedev romhavnen Plesetsk, 200 kilometer sør for Arkhangelsk.  På tampen av fjoråret ble en helrussisk rakett skutt opp herfra.

• Les også: Fra konge til vaktmester i rommet

- Jeg vil understreke at dette var den første oppskytningen av en russisk rakett siden sovjettiden, og dette er en enestående begivenhet i seg selv, sa Medvedev i følge en statlig russisk nyhetsmelding.

I år skal også den første raketten i en ny russisk serie, Angara, skytes opp fra Plesetsk.

- Angara har vært veldig forsinket, først og fremst av økonomiske grunner, sier Tandberg.

Den blir modulbasert, slik at den kan settes sammen i mange forskjellige varianter og på mange måter erstatte den velbrukte Protonraketten.

- De største Angararakettene vil kanskje kunne sende opptil  75 tonn i bane rundt jorda. Det er litt mer enn første stadium av NASAs nye store rakett Space Launch System (SLS), som skal sende amerikanske astronauter til blant annet en asteroide, foteller Tandberg.

Helrussiske romhavner

Nå utvikles Angara for bruk fra romhavnen Plesetsk. Plesetsk ble bygget alt på slutten av 1950-tallet, men utvides nå kraftig.

I 2011 startet også byggingen av en ny romhavn, som også skal betjene Angara, Vostochny-kosmodromen sørøst i Russland.

Når den står fullt ferdig i 2018, kan Russland flytte de bemannede ferdene hit fra den legendariske Bajkonurbasen i det politisk usikre Kasakhstan.

Ut på verdensmarkedet

Men Russland er ikke bare opptatt av å sikre sine egne romferder. De vil også konkurrere sterkere i et internasjonalt marked.

- Jeg håper at Angaras spesifikasjoner vil gjøre det mulig for den å konkurrere med de beste internasjonale rakettene, sa Medvedev under besøket i Plesetsk.

Den kan få konkurranse med ukrainsk romteknologi. Den opprørske nasjonen leverer nemlig ikke bare til Russland. Også amerikansk romfart får drahjelp av ukrainsk rakettteknologi.

Den privatutviklede raketten Antares fra Orbital Sciences bruker mye ukrainsk rakettteknologi i nederste trinn. Antares har alt sendt to Cygnus romkapsler med forsyninger til den internasjonale romstasjonen.

- Amerikanerne kan ha rotet seg opp i et uføre der, kommenterer Tandberg.

- Hvis uro i Ukraina fører til stopp i leveransene og lagrene går tomme, må Orbital Sciences utvikle eller kjøpe nye første trinn.

Til Brasil fra Ukraina

Også Brasil drar nytte av Ukrainas raketter. På rombasen Alcântara rett sør for ekvator bygges nå et nytt utskytningsanlegg for den noe mindre Tsyklon-4-raketten. Denne kan også brukes til å sende satellitter i bane.

Den første oppskytningen er planlagt til desember i år, ifølge et intervju med Jurij Alexejev, president i det statlige ukrainske rombyrået SSAU.

Meldinger til stjernene

Romprogrammet til Ukraina har også en mer eksotisk side. Øst i landet ligger nemlig radioteleskopet Yevpatoria RT-70, ett av de største i verden, med skålformet antenne 70 meter i diameter.

Dette radioteleskopet har ikke bare lyttet etter signaler fra venussondene Venera eller romteleskopet Spektr-R.

Det har også sendt ut radiomeldinger som en gang kan nå fremmede sivilisasjoner.

I 2008 ble for eksempel tekstmeldinger og bilder sendt som en digital tidskapsel i retning av den røde dvergstjernen Gliese 581 i stjernebildet Vekten.

Radiosignalene vil nå fram til den jordlignende planeten rundt Gliese 581 om rundt 14 år. Hva som da i mellomtiden har skjedd med Ukraina og romprogrammet til landet, gjenstår å se.

Lenker:

Ukrainas rombyrå, engelskspråklige sider

On progress in creating the Angara space rocket complex, offisielle russiske nettsider, 19.2.2014

U.S., Russia in co-dependent space race, artikkel i tidsskriftet Politico, 25.12.2013

Construction of technical facilities at Vostochny spaceport to start in 2015, artikkel på nettstedet SpaceDaily, 26.2.2014

Alcântara Cyclone Space, brasiliansk nettside på engelsk