Jorda har til enhver tid minst to måner. Den ene fikk besøk av Neil Armstrong i 1969. Den andre besøker oss, gjør noen halsbrekkende hårnålssvinger, og forsvinner igjen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Animasjonen er basert på forskernes illustrasjon av banen til en simulert gjestende måne, rundt jorda. (Animasjon: Per Byhring, forskning.no)
Vår gamle, gode måne har selskap. Minst én ekstra steinklode er til enhver tid fanget inn bane rundt jorda, viser nye beregninger.
Skjønt, å kalle den meterlange gjesteklumpen for måne, er å strekke begrepet langt. Den er bare én av mange småkloder, asteroider, som tar seg noen æresrunder rundt kloden vår før den fortsetter i sin vante bane rundt sola.
- Største utregning noensinne
Mikael Granvik fra Helsinki universitet og kollegene hans har brukt den franske superdatamaskinen Jade til å simulere hvordan 10 millioner slike asteroider oppfører seg når de kommer nær jorda.
- Dette er en av de største og lengste utregningene jeg noensinne har gjort på datamaskin, sier en annen av forskerne, Jeremie Vaubaillon fra Paris-observatoriet, i en nyhetsmelding fra Universitetet i Hawaii, som også deltok.
- Hvis du skulle prøvd å gjøre utregningen på din PC hjemme, ville den tatt rundt seks år, fortsetter han.
Viltre smårollinger
Utregningene viser at gjestemånene tumler rundt jorda i baner som kan gjøre hvem som helst svimle.
De holder stort sett større en avstand enn vår egen måne gjør, og der ute er tyngdefeltet fra jorda svakere. Dermed blir de kastet rundt av tyngdefeltene fra sola, jorda og vår egen, faste måne.
Så viltre smårollinger klarer heller ikke gamle Moder Jord å holde styr på særlig lenge. De fleste stikker etter ni måneder.
Bare en er sett
En slik luring av en gjestemåne var asteroiden 2006 RH120. Den ble oppdaget av University of Arizona i 2006, og var på størrelse med en bil.
En stund trodde faktisk forskerne at den var en farkost, nærmere bestemt raketten som sendte Apollo-romskipene til månen. Fargespekteret lignet nemlig på reflekser fra titanmalingen på denne raketten.
Men 2006 RH120 var så stein som den kunne bli, viste det seg. Dette er den eneste kjente observasjonen av en slik besøkende måne.
Asteroiden 1999 JM8 passerte 8,5 millioner kilometer fra jorda i 1999. Den har en diameter på 3,5 kilometer. Selv om den er mye større enn minimånene som blir fanget inn av jorda, ser den omtrent lik ut. (Foto: Radarbilde: NASA))
Hent dem ned!
Annonse
Mindre enn et år etter at den ble oppdaget, ble den revet ut av jordbanen og kretset videre rundt sola. Beregningene viser likevel at noen småkloder kan holde seg rundt jorda i flere tiår.
Forskerne foreslår at en slik gjestemåne kan hentes ned til jorda. Da ville de kunne studere stein fra den tida da solsystemet ble dannet for over 4,6 milliarder år siden.
