Planeten fra en annen galakse

Vi har ikke sjans til å se planeter i andre galakser. Ved hjelp av tyngdekraft og lys kan vi finne dem likevel - faktisk kan vi allerede ha oppdaget en.

Published
"Det er i vår nabogalaksen Andromeda at vi kanskje har sett en planet. (Foto: Nasa / Robert Gendler)"
"Det er i vår nabogalaksen Andromeda at vi kanskje har sett en planet. (Foto: Nasa / Robert Gendler)"

Eksoplaneter og universet

En planet som befinner seg i et annet solsystem enn vårt.

En ekstragalaktisk eksoplanet er en planet i en annen galakse enn vår.

Det er oppdaget 353 eksoplaneter til nå.

8 av de er oppdaget ved hjelp av gravitasjonslinsing.

Melkeveien inneholder cirka 100 milliarder stjerner.

Vi har foreløpig bekreftet at rundt 70 av disse stjernene har tilhørende solsystemer

Det finnes ingen nøyaktige tall, men de siste beregningene antar at det finnes mellom 200 og 500 milliarder galakser i universet

Kilder: 

NASA og The Extrasolar Planets Encyclopaedia

Riktignok har teleskopene blitt kraftigere siden Galileo Galileis tid.

Men å skille ut noe så knøttlite (relativt sett) som en planet på to millioner lysårs avstand, det klarer vi ikke.

Likevel finnes det håp for å kartlegge planeter rundt stjerner i det fjerne himmelrom. En gruppe forskere fra Universitetet i Zürich har nå funnet en måte å “se” slike planeter på.

Og om de har gjort det riktig, kan det vise seg at vi oppdaget den første eksoplaneten (planet utenfor vårt eget solsystem) i en annen galakse allerede for fem år siden.

Tyngdekraften endrer lyset

Ut ifra en modell for hvordan et typisk solsystem ville sett ut i galaksen Andromeda, har Jetzer og kollegene beregnet hvordan diverse eksoplaneter vil vise seg. Andromeda er den nærmeste store galaksen til Melkeveien, “bare” cirka to millioner lysår fra oss.

Metoden de vil bruke for å oppdage planetene, heter gravitasjonslinsing.

Kort fortalt fungerer det slik:

Lyset fra en galakse eller en stjerne passerer et stort gravitasjonsfelt, for eksempel et solsystem, på veien hit til jorden. Da vil tyngdekraften fra solsystemet påvirke lysets bane, slik at det virker som at lyskilden blir sterkere og svakere regelmessig i en viss periode.

Men om solsystemet som påvirker lyset har en eller flere planeter knyttet til seg, da vil den eller de bidra med sin egen tyngdekraft, som vil gjøre at endringen i lyskilden blir mer ujevn enn om det ikke var noen planet der.

Det er denne ujevnheten som er indikasjonen på en eksoplanet, og det er den astronomene ser etter.

En mer detaljert beskrivelse av gravitasjonslinsing kan du finne her.

Så kanskje planet i 2004

Og om forskernes modell stemmer, kan de ha sett den forventede indikasjonen på en eksoplanet i Andromeda allerede i 2004.

Sammen med en annen gruppe forskere så Jetzer nemlig et lysmønster som ut ifra den nye modellen passer til en eksoplanet på rundt seks eller syv ganger Jupiters størrelse.

Om beregningene stemmer, er det altså den første observasjonen av en eksoplanet utenfor vår galakse.

"Hubbels bilder av en eksoplanet i nærheten av stjernebildet Skytten. (Foto: NASA / ESA / K. Sahu)"
"Hubbels bilder av en eksoplanet i nærheten av stjernebildet Skytten. (Foto: NASA / ESA / K. Sahu)"

Dessverre vil det nok ikke være mulig å bekrefte om lysmønsteret faktisk viste en planet, eller om endringen skyldtes for eksempel en annen stjerne.

En slik gravitasjonslinsehendelse skjer nemlig ikke regelmessig, og det gjentar seg ikke. Dermed er det sånn at selv om du oppdager en slik ujevnhet i lyset fra en lyskilde, så har du ikke mulighet til å dobbeltsjekke resultatet.

På leting etter livet

- Vi er interessert i å finne planeter rundt andre stjerner, rett og slett fordi vi lurer på om vi mennesker er unike, om livet er unikt i universet, sier Olav Kjeldseth-Moe, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Det at den potensielle planeten i Andromeda er svært langt borte, er ingen hindring:

- Det å finne planeter er like interessant uansett hvor de er, om det er nært eller fjernt har ikke noe med det å gjøre.

Ett av målene med letingen etter eksoplaneter er å finne en planet bestående stort sett av stein og metaller, og med en avstand fra solen som tilsier en temperatur på mellom 0 og 50 grader celsius.

Med andre ord: en annen jordklode. Hittil har resultatene vært skuffende.

- De eksoplanetene som er oppdaget til nå er store, typisk på noen ganger størrelsen til Neptun eller Jupiter, forteller Kjeldseth-Moe.

Det regnes som lite sannsynlig at slike gassplaneter kan inneholde liv.

- Kan det at vi bare finner den typen planeter være fordi de andre er
så små at vi ikke klarer å se dem?

- Ja, det kan godt være. Metodene vi bruker for å oppdage disse planetene vil favorisere oppdagelsen av store planeter i nærheten av sine soler, sier han.

- Men hvor mange andre typer systemer finnes det? Vi må nok vente litt med å finne ut av det, men ikke så veldig lenge, for metodene blir stadig bedre.

Referanse:

New Scientist: First extragalactic exoplanet may have been found

Lenker:

Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO: Gravitasjonslinser

Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO: Artikler om planeter rundt andre stjerner