Ta en kikk på det skarpeste Jupiter-bildet som noen gang er tatt fra jorden. Ny teknologi gjør det lettere å ta bilder gjennom atmosfæren.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Dette bildet er det skarpeste som er tatt av Jupiter fra jorden. Planeten befinner seg omlag 600 millioner kilometer fra jorden. Likevel er oppløsningen på bildet så god at detaljer på bare 300 kilometer i utstrekning vises. Den uvante fargegjengivelsen skyldes at bildet er tatt ved hjelp av infrarødt lys. (Foto: ESO/F. Marchis, M. Wong, E. Marchetti, P. Amico, S. Tordo)"
Den som en sen høstkvelt gripes av stum beundring over stjernene som blinker der oppe på himmelen, er egentlig offer for et optisk bedrag.
Enhver astronaut vil nemlig fortelle at stjernene lyser konstant på himmelen, bare man kommer seg over jordens atmosfære.
Det er nemlig variasjonen i temperatur og tetthet i atmosfæren som forvrenger lyset fra stjernene, slik at det ser ut som de blinker ned til oss jordboere.
Stjerneblink
Denne effekten har til alle tider inspirert den poetiske siden av menneskenaturen, men den sjarmerer på ingen måte dagens astronomer.
Turbulensen i atmosfæren gjør det nemlig vanskelig å få et skarpt øye på hva som befinner seg ute i verdensrommet.
Men nå kan en ny teknologi være med på å løse dette problemet.
Den europeiske romorganisasjonen ESO ((European Organisation for Astronomical Research) har nettopp publisert det de hevder er det skarpeste bildet som noensinne er tatt av planeten Jupiter fra jorden.
Korrigerer i sanntid
Bildet er tatt av ESO-teleskopet Very Large Telescope, ved hjelp av den nye teknologien som kalles Multi-Conjugate Adaptive Optics (forkortet MAD).
"Illustrasjonen gir et inntrykk av Jupiters store omfang. Planeten er omlag 318 ganger større enn jorden, og har 2,5 ganger så mye masse som alle de andre planetene i vårt solsystem tilsammen. (Illustrasjon: NASA/Wikimedia Commons)"
Enkelt forklart går MAD-teknologien ut på å la datastyrte speil foreta en kontinuerlig korrigering av atmosfærens forvrengning av lyset. Dermed skapes det et bilde som kan se ut som det er blitt tatt fra rommet.
MAD-systemet fungerer i sanntid, og kan foreta flere hundre korrigeringer i sekundet.
- Denne teknologien gir oss store fordeler når vi observerer alt fra enkeltplaneter til stjernehoper, sier Franck Marchis ved University of California Berkeley i en presseomtale fra ESO.
Ifølge ESO kan kvaliteten på bildene tatt fra jorden nå konkurrere i skarphet med bilder tatt fra teleskoper som går i bane utenfor jordens atmosfære.
Voldsomme jetstrømmer
Ved hjelp av bildet som nå er publisert, har forskerne allerede gjort en interessant observasjon, knyttet til de karakteristiske skysystemene som går i belter rundt Jupiter.
Trolig består skyene for en stor del av ammoniakk, og drives rundt planeten av voldsomme jetstrømmer. Mange av disse jetstrømmene, eller vindene, er temmelig konstante. Dermed forandrer også mange av skymønstrene over Jupiter seg relativt lite over tid.
Annonse
Skyer i bevegelse
Men nå viser det seg at det har vært store forandringer i mønsteret til ett av skybeltene i løpet av de senere årene.
Det dreier seg om det lyse, omlag 16.000 kilometer brede skylaget som strekker seg rundt ekvator, altså rundt midten av planeten.
- Vi har oppdaget at det lyseste punktet i skybeltet har forflyttet seg mer enn 6000 kilometer, sier Mike Wong i en presseomtale av det nye bildet.
Forskerne fant ut dette ved å sammenlikne det nye bildet med et Jupiter-bilde som ble tatt av Hubble-teleskopet i 2005.
Lange observasjoner
Ved hjelp av MAD-teknologien vil astronomene i framtiden kanskje bli mindre avhengige av dyre teleskoper som må sendes opp i rommet.
For det å ha teleskopet stående på bakken medfører også andre fordeler enn de rent kostnadsmessige.
Det nye bildet som er tatt, består av 265 enkelteksponeringer. Den natten hadde teleskopet en kontinuerlig observasjon av Jupiter som varte i over to timer.
Til sammenlikning klarer Hubble-teleskopet bare å observere Jupiter i 50 minutter av gangen, ifølge ESO.
