Siden det ble oppdaget at Jorda ikke var Universets navle, har astronomene lett etter planeter som ligner på vår egen.

De siste ti årene har det blitt oppdaget over 100 nye planeter rundt fremmede stjerner i andre solsystem.

Dette har fått enkelte forskere til å tenke at beboelige planeter som vår egen kan være en ganske vanlig sak der ute i verdensrommet.

- Kan være høyst uvanlig

- Det er ikke så sikkert, mener Martin Beer ved University of Leicester i Storbritannia.

Han argumenterer for at vårt eget solsystem kan være høyst uvanlig sammenlignet med planetsystemene vi har oppdaget rundt andre stjerner - fordi det kan ha blitt dannet på en helt annen måte.

De 110 såkalt ekstrasolare planetene som er oppdaget til nå er alle kjempeplaneter. Årsaken er at de fleste planetene rundt andre stjerner oppdages ved å se vaklingen de skaper på stjerna de kretser rundt.

Stjernevaklingen oppstår fordi kjempeplanetenes tyngdekrefter trekker litt i stjerna. Effekten er ørliten, og er bare synlig når det handler om store planeter - i dimensjon med Jupiter i vårt eget solsystem, og bare i nye teleskoper.

Det er enda ikke mulig å se planeter på størrelse med Jorden i teleskop.

Ubeboelig

Jupiter er en kald gasskjempe og ikke beboelig. Astronomer mener det er usannsynlig at de største planetene er beboelige, men man har antatt at de store planetene er ledsaget av mindre planeter - kanskje som Jorda.

Beer og kollegaer mener vi må tenke om igjen. Alle de ekstrasolare planetene som er oppdaget er mellom en tidel og ti ganger massen til Jupiter. De fleste er imidlertid mye nærmere sin sol enn Jupiter, og er derfor kjent som “varme jupitere”.

De har også mer avlange baner enn Jupiter og Jorda, som spinner rundt Sola i nesten sirkulære baner. Beer og kollegaene tror det kan være gode grunner til forskjellene.

Klumper kolliderte

De antyder at eldre planeter ikke ble dannet ved hjelp av den samme prosessen som skapte vårt eget solsystem, så det er slett ikke sikkert at de har mindre og beboelige følgesvenner.

Planetene i vårt eget solsystem ble dannet av små biter som krasjet med hverandre og klumpet seg sammen til digre steiner og etter hvert til miniplaneter.

Etter hvert ble også miniplanetene spleiset sammen til steinete planeter som Jorda eller Mars, eller til de harde kjernene i planeter som Jupiter, som etterpå trakk til seg en tykk atmosfære av gass.

Direkte fra det gassaktige materialet

Beer mener det finnes en annen måte et solsystem kan dannes på:

Gigantplaneter kan fortettes direkte ut fra det gassaktige materialet rundt stjerner, ved at de kollapser under sin egen gravitasjon.

Denne prosessen danner planeter med mange forskjellige typer baner, og synes ikke å være i stand til å danne steinete planeter som Jorda. Det kan imidlertid forklare de ekstrasolare planetene.

For å finne ut hvor unike vi er eller ikke er, anbefaler Beer kløktig nok at vi samler inn flere observasjoner.

Referanse:

M.E. Beer, A.R. King, M. Livio, J.E. Pringle; Fortrykk: How special is the Solar System?; Arxiv; 22. juli 2004.

Lenke:

Nature: Earth-like planets may be more rare than thought