Denne uka er digre Jupiter praktisk talt rett rundt svingen, bare 640 millioner kilometer unna. Det betyr at den er ett av de klareste lysene på himmelen, og skinner ti ganger sterkere enn Saturn. Den overstråler i det hele tatt alt utenom Sola, Månen og Venus.

- Jupiter blir synlig i øst en times tid etter at Sola har gått ned, vandrer over himmelen hele natta og blir til en klar morgenstjerne i vest, forteller Knut Jørgen Røed Ødegaard fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Se selv

Astronomene i NASA oppfordrer alle amatørstjernekikkere til å vende snuta mot himmelen, og mener man kan få øye på spektakulære saker selv med det minste teleskop.

Siden Jupiter er så nær, vil man se de rustfargede båndene rundt kloden. Og dessuten dukker de fire største månene opp som en rad av matte perler rundt planetens mage. Disse er noen av universets underligste verdener, skriver Science@NASA.

Sine egne planeter

Månen Io ser ut som en himmelsk pizza, dekket av rasende vulkaner som spyr ut snø av svovel. Europa og Callisto er derimot frosne iskuler som kan skjule de største havene i solsystemet. Kjempen Ganymede er nesten like stor som Mars, og kunne vært en fullverdig planet hvis den bare hadde kretset rundt Sola.

Likevel er den bitte liten i forhold til Jupiter, og synes bare som en prikk når den suser forbi foran moderplaneten sammen med småsøsknene. Med litt flaks kan man se alle de fire største samtidig, og kanskje til og med skyggene deres som farer over planeten.

Susende storm

Er man først ute med teleskopet, kan man også finne andre interessante severdigheter på Jupiter. En diger syklon feier for eksempel over planeten med ei rundetid på litt under ti timer. Stormflekken er to ganger så stor som Jorda, og har snurret rundt der oppe i minst 100 år.

I tillegg legger kanskje noen merke til at den digre planeten ser en smule flat ut. Det skyldes rett og slett at den spinner så fort rundt sin egen akse at den buler ut rundt magen. Jupiter snurrer rundt seg selv på bare ni timer og 55 minutter, mens Jorda bruker 24 timer, selv om den er 11 ganger mindre.

Flere lys der oppe

Er man først ute og myser mot oven, kan man for øvrig finne flere lyspærer på himmelhvelvet. Nettstedet til Institutt for teoretisk astrofysikk forklarer hvilke spesielle lyspunkter man kan se, og har til og med et kart som viser hvor man skal kikke.

- Det går an å få øye på mange av planetene nå, og i tillegg blinker Sirius klart og karakteristisk. Det betyr vel at vi snart får inn de første UFO-meldingene, gliser Ødegaard.

Lenker:

Institutt for teoretisk astrofysikk: Blikkfanget Venus og ringenes herre
Science@NASA: A Close Encounter with Jupiter