Fremstillingen viser flere av de nyoppdagede Kepler-planetene. Den aktuelle planeten, 452b, ligger som nummer tre fra venstre. Lengst til høyre ligger Jorden. (Illustrasjon: Wendy Stenzel, NASA/AMES/JPL-CALTECH)
Romforsker: – Kepler-planet kan være «Jorden 2.0»
Romforskere er opprømt over tegn som tyder på at den nye jordkloden som er funnet av NASA, kan være beboelig. Men noen reisemulighet tror de ikke på.
Signe KarinHotvedtjournalist, NRK
Publisert
I samarbeid med NRK Viten
Kepler-452b
Planeten som har fått navnet Kepler-452b etter NASAs Kepler-teleskop som fanget inn de første bildene.
Planeten som ligner vår, går i bane rundt en sol som ligner vår. Stjernen som planeten går i bane rundt, er av samme type – kalt G2 – som vår sol.
Dens sol har samme temperatur som vår sol, men er 20 prosent større. Til gjengjeld ligger planeten 5 prosent lenger unna.
Planeten ligger i det som kalles "den beboelige sonen" til sin sol. Den beboelige sonen er der temperaturen er slik at vann – som er regnet som avgjørende for de former for liv vi kjenner til – kan være flytende.
Planeten er 60 prosent større enn jordkloden, men det er i denne sammenheng regnet som noenlunde samme størrelse.
Året på Kepler-452b er 385 dager langt.
Planeten ligger 1400 lysår fra Jorden, i stjernebildet Svanen.
Kilde: NASA
Pål Brekke ved Norsk Romsenter er opprømt over nyheten om at NASA-forskere har funnet en planet som ligner vår.
– Dette er gledelige nyheter for alle som er interessert i verdensrommet, sier han.
– I mange år har vi lett etter en planet som ligner vår, som ikke er for varm eller for kald, og som ligger i passelig avstand til en stjerne. Kepler-452b ser ut til å passe, sier han.
I både vitenskap og litteratur har mennesket spekulert om det er liv andre steder i universet, og hvordan slike vesener vil være. Det var derfor knyttet stor interesse til gårsdagens kunngjøring fra den amerikanske romfartsorganissjonen NASA.
– Vekker ærefrykt
Ifølge NASA kan Kepler-452b være å betrakte som jordens eldre fetter. Den nye planeten er seks milliarder år gammel, halvannen milliard år eldre enn vår jordklode.
Jon Jenkins ledet gruppen som fant Kepler-452b ved NASAs forskningssenter i California.
– Så langt er det ikke funnet tegn på liv der, men det inngir ærefrykt å tenke på at planeten har tilbrakt seks millioner år i det beboelige beltet rundt dens stjerne. Det gir en betydelig mulighet for at liv har kunnet oppstå, sier han.
– Kan være liv
Det er bare rundt 20 år siden mennesker oppdaget de første eksoplanetene, det vil si planeter som går i bane rundt andre stjerner. Siden har forskerne funnet over 4000 objekter som man tror kan være planeter, og nesten 2000 er bekreftet å være planeter. 1030 av dem som er bekreftet, er funnet av Kepler-teleskopet.
Kepler-teleskopet ble sendt ut i verdensrommet i 2009 for å lete etter planeter i vår egen galakse.
Bare i fjor oppdaget NASA-forskerne 715 antatte planeter i materialet fra Kepler i en spennende jakt etter en jordlignende planet.
Ifølge Brekke er de fleste av disse planetene ubeboelige fordi de enten er veldig store gassplaneter eller ligger veldig nær stjerner. Da er det vanskelig å tenke seg at det kan være levende organismer der, mener han.
– Det KAN være liv der, eller det kan BLI liv der. Eller det kan ha VÆRT liv der. Det vil vi kunne si mer om når vi vet hva atmosfæren består av, sier Brekke.
Neste steg er å finne ut hva Kepler-452bs atmosfære består av, dersom den har atmosfære.
Annonse
«Jorden 2.0»
Dette skal undersøkes ved hjelp av det store romteleskopet Hubble.
Det kan analysere hva slags gasser det er i atmosfæren ved å måle lyset som kommer derfra med et spektrometer. Hvordan lyset er sammensatt, kan fortelle hva atmosfæren inneholder.
– Inntil vi vet hva atmosfæren består av, må vi bare vente. Men dette kan være første steget mot å finne «Jorden 2.0» – det vil si en planet hvor vi tror det kan være betingelser for liv, sier Brekke.
– Jorden 2.0 – betyr det at når vi har ødelagt vår egen jord, så kan vi reise dit?
– Nei, det er utelukket med vår teknologi. Den ligger 1400 lysår unna. Så en reise dit er umulig for oss. Den nærmeste stjernen til Sola ligger «bare» fire lysår borte, men en reise dit med romferja vil likevel ta 160 000 år, sier Brekke.
Selv om vi skulle finne opp et romfartøy som går opp mot lysets hastighet, ville det ta 1400 år, det vil si 47 generasjoner, å nå fram dit.
– Men hvis det er intelligent liv på Kepler, kan vi kommunisere med det?
– Det blir i tilfelle også vanskelig. Det lyset vi nå ser fra Kepler-452b, forlot planeten for 1400 år siden, altså i år 600 e.Kr. Og skulle vi fange opp en melding derfra, vil det ta nye 1400 år før vårt svar rakk tilbake. Så i en samtale ville det gå 2800 år fra et spørsmål var stilt til en reaksjon ville foreligge.
– Noen vil kanskje tenke at hvis de er smartere enn oss, kan de kanskje allerede være på vei hit?
Annonse
– Ja, det er ikke sikkert at det vil være lurt å svare, alltid. Den britiske fysikerenStephen Hawking har jo være inne på nettopp det, at vi ikke har noen garantier for at eventuelle romvesener er snille om de kommer hit, sier Brekke.