Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tidligere teorier om solsystemets innerste, solsvidde steinplanet faller til bakken som meteorer, etter at resultater fra romsonden nå publiseres i tidsskriftet Science.
Overflaten til Merkur er også laget av omtrent det samme som disse småsteinene som ramler ned fra rommet.
Steinmeteoritter er rester av den urtåken av gass og støv som laget både Merkur, jorda, Venus, Mars og de andre planetene sammen med sola.
Tyagaraja-krateret er 97 kilometer i diameter. Lyse områder med blå farge samsvarer med områder der det er mange innsynkninger (se forstørret utsnitt nederst til venstre). (Foto: Science/AAAS)
Liten og tung
Men Merkur er noe for seg selv. Den er solsystemets minste, men likevel tyngste i forhold til størrelsen.
Den store kjernen av jern trekker tyngden opp. Før trodde forskerne at den lille kloden var blitt blåst ren for lettere stoffer av en illsint, ung sol, eller i en kollisjon mellom kloder i solsystemets kaotiske første tider.
Da ville nemlig bare jernkjernen og tyngre stoffer vært tilbake. Men Messenger-sonden sier noe annet.
Lettere stoffer
Fra sin bane rundt Merkur har den med røntgenblikk og gammastråle-øyne altså sett at overflaten til planeten består av lite jern, men mye stoffer som finnes i steinmeteoritter.
Dette er stoffer som lett fordamper; blant annet kalium og svovel. Store mengder svovel, ti ganger så mye som i steiner på jorda.
Stoffer som ikke skulle vært der, ifølge teorier som har stått i lærebøkene i flere tiår.
Tilbake til tegnebordet
- Skorpen til Merkur er et stort mysterium. Nå må forskerne tilbake til tegnebordet og skissere nye teorier, sier planetforskeren Hans Amundsen. Han er tilknyttet NASA og Carnegie Institution of Washington.
- Forhistorien til Merkur kan ikke ha vært så het og voldsom som forskerne har trodd til nå.
Rester av urskyen
Messenger er den første romsonden som går i bane rundt solsystemets heteste planet. Hva ville vi sett hvis vi kunne satt oss overskrevs på den på denne turen?
Den sydende solskiven ville vært over ti ganger større enn sett fra jorda. Og den mørke berggrunnen på Merkur suger strålene godt til seg. Over 400 grader Celsius i solhellingene er nok til å smelte bly.
Annonse
Men det sildrer ingen blybekker på Merkur. Derimot har forskerne funnet like mye av de lettere stoffene som i steinmeteoritter, som også kalles kondritter.
- Kondritter er rester av den urskyen som solsystemet ble laget av, sier Amundsen.
Men likevel er Merkur-skorpen altså noe for seg selv, med sitt høye svovelinnhold. Merkur ble dannet av urskyen nærmest sola, og den hadde trolig en annen sammensetning her enn lengre ute, spekulerer forskerne.
Lavastrømmer innenfra
Dette MESSENGER-bildet av Merkurs overflate er et spektakulært overblikk over forsenkninger, som kalles "hollows". De kan ha blitt dannet når materiale har fordampet inne i meteorkratere. (Foto: Science/AAAS)
Merkur har også svære lavasletter, som ligner havene på månen. Men de er trolig ikke dannet på samme måte.
Månens hav ble til da småkloder kolliderte inn i den skjøre, tynne måneskorpen i solsystemets første kaotiske tider. Den gangen hadde verken store eller små kloder funnet banene sine.
Lava flommet utover, og størknet til Stillhetens hav, og alle de andre havene som lager fjeset til mannen i månen.
Men slettene på Merkur ble laget av lavastrømmer innenfra, mener forskerne. Mest trolig strømmet denne lavaen ut for omkring 3,8 milliarder år siden, da bombardementet av småkloder var i ferd med å avta.
Merkelige fordypninger
Og Merkur er ikke geologisk død ennå. Det fiser trolig fortsatt gasser ut fra dypet, og lager noen merkelige landskapsformer som Messenger for første gang har fotografert.
Klynger av groper, omgitt av lysere materiale på den ellers mørke overflaten, kan sees i og ved vanlige meteorittkratere.
Men de vanlige kraterne har oppstående kanter, formet som ringfjell. Det har ikke disse fordypningene.
Annonse
Kanskje dannes de når gasser fra Merkurs indre fordamper i heten under sola, slik at berggrunnen synker sammen der gassene eller andre lette stoffer blir borte.
Tynn atomosfære
- At Merkur, som går så nær sola og er så varm, kan ha stoffer som fordamper så lett, er veldig overraskende, sier Amundsen.
- Merkur har også en tynn atmosfære som forsvinner ut i verdensrommet, men som trolig blir forsynt med nye gasser fra planeten.
Vil forlenge ferden
Messenger-sonden har gått i bane rundt Merkur siden 18. mars i år, og skal fortsette i seks måneder til.
- Flere av forskningskampanjene våre vil kreve alle de 12 månedene med observasjoner for å få den informasjonen som trengs for å svare på alle spørsmålsstillingene rundt oppdraget, sier Sean Solomon fra Carnegie Institution of Washington i en podcast fra tidsskriftet Science, der resultatene legges fram.
Han forteller videre at de gjerne vil utvide operasjonstiden, og har søkt NASA om dette uten ennå å få svar. Dette er særlig viktig, fordi sola nå nærmer seg et solflekkmaksimum.
- Å ha et observatorium der på stedet for å se hva som skjer når sola blir mer og mer aktiv, når utbruddene på sola blir mer og mer energirike, vil gi oss et fascienerende utsyn over hvordan den nærmeste planeten interagerer med en aktiv stjerne, avslutter Solomon.
