Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Navnet Sotra kan komme av gammelnorsk for “syde” eller “koke”. Og trolig syder det fra sørpevulkanenene på Sotra Facula.
Forskere har brukt data fra romsonden Cassini for å lage et tredimensjonalt kart av dette området.
Kartet viser to fjelltopper, over 1 000 meter høye. Fjellene har dype kratre og spor etter flytende strømmer som sprer seg utover, som fingre.
3D-animasjon som viser vulkanene i området Sotra Facula.
Beste bevis så langt
Vulkanene spyr ikke lava, men en sørpe av vann og ammoniakk eller metan. De kalles kryovulkaner, og finnes på iskalde kloder som Titan.
- Vi ble slått av likheten til vulkaner som Etna i Italia, Laki på Island, og til og med noen av de små vulkankeglene rundt hjembyen min Flagstaff, sier Randolph Kirk i en pressemelding fra NASA.
Sammen med andre forskere fra University of Arizona har han lagt fram indisiene for kryovulkanisme på den internasjonale kongressen til American Geophysical Union i San Fransisco.
- Dette er det aller beste beviset så langt for vulkanske landskapsformer på iskloder overhodet, kommenterer en annen forsker fra University of Arizona, Jeffrey Kargel.
”Varm” sørpe fra dypet
Og Titan er virkelig en isklode. Gjennomsnittstemperaturen er minus 180 grader Celsius, og overflaten er dekket av is og stein, med sjøer av flytende metan og andre organiske stoffer.
I et slikt dypfrosset landskap vil selv sørpe virke varm. Og denne varmen kommer trolig fra tidevannskrefter i dypet av kloden.
3D-modell av Sotra Facula med kryovulkan. Bildet er hentet fra videoen der det kunstige kameraet flyr over 3D-landskapet som er konstruert utfra radardata sendt fra romsonden Cassini. (Bilde: NASA/JPL-Caltech/USGS/University of Arizona)
Som når vår måne drar verdenshavene opp og lager høyvann og lavvann, vil moderplaneten Saturn trekke på flytende vann under ispanseret på overflaten til Titan.
Og akkurat som vi kan utnytte energien i tidevannsbølgene på jorda, slik kan tidevannskreftene fra Saturn gi friksjonsvarme og bevegelsesenergi til å drive kryovulkanene.
Varmen kan også komme innenfra iskloden, hvis den har en smeltet kjerne.
Flere kryovulkaner
Den første kryovulkanen ble oppdaget av romsonden Voyager 2 i 1989 på Triton, månen til den ytterste planeten i vårt solsystem, Neptun.
Annonse
Så, i november 2005, oppdaget romsonden Cassini tegn til kryovulkanisme på flere av Saturns måner, blant annet Enceladus. Denne er mindre enn Titan, men har stripemønstre på overflaten ved sydpolen.
Forskerne har tolket disse stripene som lange revner, der stråler av vann og ispartikler strømmer ut. Cassini fotograferte slike fontener av is og vann også i silhuett, mot sollyset.
Radar og infrarødt
Kryovulkan på Enceladus, fotografert i silhuett mot sola fra romsonden Cassini i november 2005. (Foto: NASA)
Også fra Titan har Cassini tidligere sendt data som tyder på kryovulkaner, blant annet i 2004. Men disse nye tredimensjonale modellene fra Sotra Facula er et mye sikrere bevis på kryovulkanisme.
De nye tredimensjonale kartene er laget ved å sette sammen data fra radarinstrumentet på Cassini. Ved hjelp av instrumenter som målte infrarødt lys kunne også forskerne se at lavastrømmene av sørpe på Sotra Faculae hadde en annen sammensetning enn overflaten omkring.
En facula er på Titan definert som et lyst område. Slike områder på Titan er gitt navn etter øyer på jorda. Sotra Facula fikk navnet sitt i 2006.
