Roveren Spirit har rullet ned fra landingsplattformen sin og tar nå fatt på sin reise over den røde sanden på Mars. Kanskje kjører den på det som en gang var bunnen av en innsjø.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
NASAs rover er klar til å utforske overflaten på vår naboplanet, etter at det gikk fint å få den ned fra landingsplattformen på torsdag.
Ingeniørene i kontrollrommet skal visstnok ha spilt Baha Mens “Who let the dogs out” i det de fikk se nye bilder som bekreftet at roveren var trygt nede på bakken.
Reisens første mål er et krater uten navn som ligger rundt 250 meter nordøst for landingsområdet. Fordypningen er laget av et meteortreff, som bør ha avdekket stein som er eldre og mer opprinnelig stein en den som ellers ligger i det større krateret Gusev, som Spirit har landet i.
En gang fylt med vann?
Forskerne håper på å finne mineraler som kan bevise at Gusev krater en gang var fylt med vann. Å komme seg over kanten på et krater kan imidlertid være en utfordring.
- Vi skal være forsiktige i det vi nærmer oss, sier Steve Squyres ved Cornell University, som har ansvaret for de vitenskapelige instrumentene om bord på Spirit, til tidsskriftet Nature.
De siste ti dagene har roveren stått på landingsplattformen sin og forberedt seg på marsutflukten. Det meste har gått problemfritt, men en av airbagene som beskyttet landingsfartøyet under landingen ble ikke helt tømt.
Bekymringen var at fartøyet skulle huke seg fast i den på vei ned på bakken. Roveren måtte derfor sakte manøvrere seg inn i en bedre posisjon for å forlate plattformen.
Har øvd i sandkasse
"Spirit ser tilbake på sin egen landingsplattform."
Over de siste årene har forskerne ved NASA øvd seg på akkurat denne manøveren ned fra landingsplattformen, mer enn 500 ganger i en sandkasse. Nå har de brukt fotografiene som Spirit sender ned til Jorden, for å lage virtuelle 3D-gjengivelser av miljøet roveren befinner seg i. Så øver de seg på å manøvrere roveren gjennom dette terrenget.
Alle de vitenskapelige instrumentene om bord har kommet på plass, og panoramakameraet har allerede tatt bilder. En liten sprengladning har kuttet navlestrengen mellom roveren og landeren - den ga både dataforbindelse og ekstra energi til roveren, men nå må den klare seg selv.
Om bord har Spirit en liten drill som kan bore fem millimeter inn i stein, en støvsamler og en rekke instrumenter som kan bestemme krystall- og elementstrukturen i mineraler. Det infrarøde kameraet har allerede oppdaget karbonater og silikater i jorden, et spennende hint om at de kan ha blitt dannet som sedimenter på bunnen av en innsjø. Karbonatene kan ha blitt dannet i den tynne vannfilmen som legger seg på støvpartikler.
Leter etter sedimentlag
Forskerne mener at forhold som kan ha skapt liv vil inkludere klumper med mineraler som bare ville blitt dannet i vann. Terrenget ser imidlertid mindre ut som noe som har vært bunnen på en innsjø på nært hold, enn det gjorde fra romfartøy i bane rundt planeten.
Det beste beviset for at Gusev krater en gang har vært en innsjø, ville være om forskerne fant sedimentlag i steinen. For å få til dette må Spirit prøve å komme seg nær en rekke fjell eller åser som ligger rundt tre kilometer unna - her kan en eventuell lagdannelse være synlig i de vertikale flatene på steinen.
Fjellene er imidlertid fem ganger lengre unna enn roveren var bygd for å kjøre. Ingeniørene hadde ikke lyst å lande roveren nærmere, fordi det ville økt faren for at landingsfartøyet skulle kollidere med fjellene.
Vil den nå fjellene?
Forskerne kan altså ikke love at Spirit kommer seg bort til fjellene, men den er i alle fall på vei i den retningen.
Annonse
I løpet av de neste par dagene kommer roveren til å nå frem til krateret. Den kjører i maks fem cm i sekundet, men det kommer til å gå mye saktere fordi den vil stoppe hvert tiende sekund for å studere sine omgivelser.
NASA forventer de første jordprøvene innen 24 timer etter at roveren har nådd frem til krateret, og de første steindataene vil tikke inn innen 48 timer. Spirits tvillingfartøy, Opportunity, skal lande på den andre siden av Mars den 24. januar.
