Forrige gang nye måner ble oppdaget rundt Neptun med teleskoper på bakken var i 1949.

Dette er første gang en nordmann har oppdaget måner i vårt solsystem.

Kollisjoner i fjern fortid

De siste årene er en rekke måner oppdaget rundt de andre gasskjempene i vårt solsystem: Jupiter, Saturn og Uranus. Månene som nå er oppdaget er i likhet med disse relativt små, og har uregelmessige baner.

Det ser ut til at minimånene er resultater av kollisjoner i en fjern fortid, mellom en tidligere måne og en forbipasserende komet eller asteroide.

Kollisjonene forårsaket trolig at deler av den opprinnelige månen ble slynget ut og dannet hele familier av minimåner. Slike månefamilier er funnet rundt de store planetene.

Nål i høystakk

Det var en stor utfordring å finne de nye månene, fordi de er bare 30-40 kilometer store (formen er trolig uregelmessig), det vil si omtrent en hundredel av vår egen måne.

Fordi de er så små og går i bane rundt Neptun som er hele 4,5 milliarder kilometer unna, er de ekstremt lyssvake. Minimånenes lys er omtrent 100 millioner ganger svakere enn den svakeste stjernen vi kan se med øyet en svært klar og fin natt.

La bilder oppå hverandre

For å lete etter måner, brukte forskerne en spesiell teknikk. De tok en rekke eksponeringer med et fire meter stort teleskop i Chile og et 3,6 meter stort teleskop på Hawaii.

Etter å ha beregnet bevegelsene til månene, ble alle bildene lagt sammen elektronisk slik at månene ble langt klarere enn de var på hver av eksponeringene.

Oppdagelsen ble gjort av en gruppe bestående av to forskere fra USA og Canada, doktorstipendiat Tommy Grav og to kanadiske studenter. Tommy Grav er oppført som førsteoppdager av en av de nye månene, og har deltatt i oppdagelsene av de to andre.

Med uvanlige baner

Frem til nå har åtte måner vært kjent rundt Neptun. Av disse har to uregelmessige baner, og seks har vanlige baner.

De to irregulære månene er også de største: Triton ble oppdaget i 1846, og Nereid i 1949 av Gerard Kuiper, som en stor gruppe objekter i det ytre solsystemet er oppkalt etter.

Disse såkalte kuiperbelteobjektene er en type asteroider som det trolig finnes millioner av. Hittil er mer enn 500 av de største av dem oppdaget. Neptuns største måne, Triton, er trolig et innfanget kuiperbelteobjekt, og har derfor en uregelmessig bane.

Ved innfangningen ble antagelig Nereids bane påvirket slik at den i dag er den mest avlange banen noen kjent måne har.

Med vanlige baner

De seks månene som har regulære baner ble oppdaget av Voyager II-sonden da den besøkte Neptun i 1989. Voyager II fant ikke de tre månene som nå er oppdaget, fordi de var for lyssvake og for langt unna Neptun.

Dn nye oppdagelsen åpner muligheter for å studere forholdene i Solsystemet da planetene ble dannet.

Kuiperbelteobjektene og kometer som besøker de indre delene av Solsystemet for første gang, er i liten grad påvirket av solvarmen, og kan derfor fortelle oss mye om Solsystemets opprinnelige sammensetning, dannelse og opphav.

Internasjonalt samarbeid

Nødvendige oppfølgingsobservasjoner har skjedd gjennom et stort internasjonalt samarbeid og bruk av tilsammen fem teleskoper.

Nordisk Optisk Teleskop på La Palma i Spania deltar i samarbeidet. Tommy Grav er doktorgradsstudent ved Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo, med stipend fra Smithsonian Institution.

Lenker:

Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO: Mer om Neptun
Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics: Pressemelding

(Ingressfoto: De tre nyoppdagede månene ser trolig ut som små asteroider - kanskje ikke helt ulike Eros som her er fotografert, men trolig mørkere. Foto: NASA)