Den neste romsonden som sendes til den røde planeten kommer fra Europa, og har som mål å lete etter liv på Mars. Sonden heter Mars Express, og skal sendes opp neste år.

Den blir det første romfartøyet etter NASAs landere Viking 1 og 2 til å prøve å finne spor etter marsboere. Viking 1 og 2 var de første vellykkede marslandingene, og ble sendt opp i 1976.

Tre hypoteser

Siden det er lenge siden sist, har forskerne en god del mer kunnskap denne gangen, og de er optimistiske. De jobber med tre alternative hypoteser: 1) Det finnes liv på Mars, men livsformene er så små at man nesten ikke kan se dem, og de lever sannsynligvis under bakken. 2) Livsformene på Mars er ikke bare små, men også døde og utryddet, så søket blir etter fossiler og ikke levende organismer. 3) Det har aldri vært noe liv på Mars.

Den første er selvfølgelig den morsomste, men toeren er ikke så verst den heller. Forhåpentligvis kan forskerne bruke ny kunnskap til å finne klarere svar. Da vikingskipene landet på Mars for 26 år siden, hadde de med seg tre biologiske eksperimenter. Alle var laget for å lete etter mikrober eller mikroorganismer, eller “signaturen” av dem i jordprøver. Grønne marsmenn med store hjerner ble tidlig avvist.

Omdiskuterte eksperimenter

Man fikk positive resultater fra alle tre eksperimentene, men opphisselsen gikk raskt over når forskerne skjønte at ikke-biologiske prosesser, som ingen hadde forutsett, lett kunne forklare mesteparten.

Men man diskuterer fremdeles resultatene fra det ene eksperimentet, og noen få forskere hevder fortsatt at resultatene fra Viking var positive beviser for at det eksisterer mikroorganismer på Mars. Det siste ordet er ikke sagt.

Mange fiaskoer

Det har blitt gjennomført landinger på Mars etter 1976. Til sammen har USA og Russland siden 1960 forsøkt å sende hele 34 romsonder opp for å fly forbi, gå i bane rundt eller lande på den røde planeten, pluss at Japan har en sonde som går i bane.

Man har forsøkt å få 13 romsonder til å lande, men bare tre av forsøkene har vært vellykkede; nemlig de to vikingskipene og Mars Pathfinder fra 1996. Pathfinders oppgave var hovedsakelig en teknologisk demonstrasjon av hvordan man kunne sende en lander og en vandrer (rover) med vitenskapelig utstyr ned på planetens overflate (Se en oversikt over alle romsondene her).

Amerikanerne planlegger å sende opp to nye vandrere i mai og juni 2003. Disse skal blant annet lete etter vann og analysere jord- og steinprøver, men det er ikke uttrykt spesielt at de skal lete etter liv.

Desember 2003

Det er det derimot for Mars Express som skal sendes opp av European Space Agency (ESA). Romsonden skal etter planen lande i desember 2003, og er satt sammen av en såkalt “orbiter” som skal gå i bane rundt planeten, og en lander, kalt Beagle 2.

En av de viktigste forskjellene siden vikinglandingene er at forskerne nå er klar over at de bør lete etter fossilt liv også; noen få biologiske eksperimenter er ikke nok.

Vann som grunnlag for liv

Mye av bevisene kommer til å bli indirekte; for eksempel vil man fokusere på å finne ut hvor mye vann som har vært på planeten tidligere, og hvor mye som er igjen nå. Mars Express Orbiter vil ha syv instrumenter om bord, i tillegg til Beagle 2.

NASAs Mars Odyssey oppdaget i fjor hydrogenrike lag under overflaten på Mars. Hydrogenet indikerer at is av vann er til stede i de øvre delene av overflaten i et stort område rundt planetens sørpol. Mars Express skal gi et mer globalt bilde av hvor vannet er, og hvor dypt det ligger.

Beagle skal finne marsboerne

Det er Beagle 2 som har fått i oppgave å lete etter marsboerne. Den skal lande med fallskjerm i et område som sannsynligvis var oversvømt en gang i fortiden - nær ekvator, og der vil den brette ut en robotarm hvor de fleste av instrumentene er lokalisert.

Landeren veier mindre en 30 kilo, og bærer for eksempel med seg instrumenter for å analysere gass, for å avgjøre om karbonatmineraler på Mars (om de eksisterer) har vært involvert i biologiske prosesser.

Dersom det finnes bestemte gasser på Mars, for eksempel metan, som forskere mener bare kan produseres av levende organismer, vil Beagles nese lukte dem.

En muldvarp skal grave seg ned

Atmosfæren på Mars er veldig tynn, og forskerne tror den ultrafiolette strålingen fra sola kan ha utryddet alt liv som kan ha vært på overflaten av planeten. Derfor er det viktig for dem å komme ned i marsjorda.

Beagle skal lete under og inne i store steiner, og skal samle opp prøver ved hjelp av en “muldvarp” som kan kravle korte distanser over overflaten, og grave seg ned til 1,5 meter. Dersom bakken er for hard, har den knuser til å hjelpe seg.

- Med alle disse tilgjengelige redskapene vil Mars Express være den beste romsonden noen gang til å oppdage liv på Mars. Livet kommer ikke til å ha noen plass å gjemme seg, heter det i en pressemelding fra ESA.

Linker:

Europeisk romfart: European Space Agency
Romsonden: Mars Express
Landeren: Beagle2

Litt marshistorie:

NASA: The History of Mars Exploration
Nettbok: The Planet Mars: A History of Observation and Discovery
Utforsk Mars på nettet: Exploring mars
Kronlogisk oppstilling: Romsondene sendt mot Mars
NASA: Mars chronology

Alle illustrasjoner: ESA