Mikrofossiler er bitte små mineralstrukturer som ligner fossile bakterier.

I 1996 ble slike former funnet i en meteoritt fra Mars (se NASAs bilde ovenfor), og dermed var diskusjonen i gang: Var dette bevis for bakterieliv på den røde planeten?

De rare kornene er også blitt funnet på jorda. På 1980-tallet gravde paleontologer fram Warrawoonafossilene i Australia. De satt fast i 3,5 milliarder år gamle fjellformasjoner, fra den tiden klodens overflate knapt hadde størknet. Kunne det være mulig at livet på jorda startet så tidlig?

Noen forskere mente mikrofossilene var gode indikasjoner på tidlig liv både på jorda og Mars, men andre trodde de var resultater av kjemiske og geologiske prosesser. Forskerne har kranglet temmelig høylydt om saken i løpet av årene, og nå har skeptikerne fått nytt vann på mølla.

Oppskrift på fossiler

Juan Manuell García-Ruiz og kollegaen hans fra University of Granada har nemlig klart å lage mikrofossiler i laboratoriet sitt. Det hele begynte med en undersøkelse av hvordan krystaller vokser i geleer. Plutselig oppdaget forskerne at figurene i geleen begynte å ligne veldig på primitive organismer, skriver New Scientist.

Ved nærmere ettertanke var ikke forholdene i geleen så rent ulike miljøet hvor de australske mikrofossilene ble til. Nå var nysgjerrigheten vekket, og forskerne tilsatte barium og karbonat i gugga, for å gjøre den enda mer lik kloden for 3,5 milliarder år siden.

Ormer

Snart hadde forskerne hele plater med mikroskopiske “marker” spredd på overflata. Krystallene var laget av bariumkarbonatkrystaller inni et skinn av kisel, og lignet til forveksling på levende organismer.

Hvis man senker platene ned i ei god koke av formaldehyd og fenol, og varmer opp, får de små markene en mørk glasur av organisk materiale, akkurat som Warrawoonafossilene. En lignende prosess kunne godt ha skjedd på den unge jordkloden, mener García-Ruiz.

Men hva sier funnene?

Eksperimentet til García-Ruiz beviser ikke at paleontologene har forvekslet fossiler med mineraler, skriver Science, men det minner oss på at ting ikke nødvendigvis har vært levende bare fordi de ligner på liv vi kjenner.

William Schopf, en av mennene som har forsket på Warrawoonafossilene, lar seg imidlertid ikke vippe av pinnen. Han tror fremdeles de australske steinene inneholder avstøpningene av flere typer eldgamle bakterier.

- Det er et interessant og intelligent stykke arbeid, sier Schopf til Science, men likheten er bare overfladisk. Warrawoonafossilene har for eksempel strukturer som ligner på cellevegger.

Kritikerne, på sin side, mener at celleveggsporene antageligvis også kan lages i laboratoriet, bare man får tilføyd ett og annet i oppskrifta.

Uansett hva man mener, viser eksperimentet at kjemien og geologien kan diske opp med kreasjoner som er langt mer livaktige enn man hadde trodd, og grensa mot biologien er muligens en smule mer uklar enn man liker.

Referanser:

J. M. García-Ruiz, S. T. Hyde, A. M. Carnerup, A. G. Christy, M. J. Van Kranendonk, N. J. Welham, Self-Assembled Silica-Carbonate Structures and Detection of Ancient Microfossils , Science vol. 302, p 1194.

Lenker:

Science Magazine
Science: Minerals Cooked Up in the Laboratory Call Ancient Microfossils Into Question