De fleste populærvitenskapelige bøker hos norske bokhandlere er utenlandske bøker oversatt fra engelsk. Men hvem sa at det alltid må være slik?

Nå går en norsk utgivelse mot strømmen og blir lansert internasjonalt.

Boka ”Sola – vår livgivende stjerne” handler om livgivende stråler, solvinder og mye du ikke visste fra før om sola.

Den er utgitt på et lite forlag eid av Andøya Rakettskytefelt. På tross av få ressurser til markedsføring kan boka bli en internasjonal solskinnshistorie.

Internasjonalt forlag

I løpet av høsten kommer den i engelsk versjon på det store og prestisjetunge forlagshuset Springer som tradisjonell bokutgivelse, e-bok og lesebrett-bok.

Springer har kjøpt rettighetene til engelskpråklig utgave av boka, og også andre forlag skal snuse på muligheten av utgivelse på andre språk.

Den internasjonale interessen er en fjær i hatten for forfatter Pål Brekke, som er solfysiker og seniorrådgiver ved Norsk Romsenter.

Det er ingen overdrivelse å si at han gløder for temaet sitt.

– Folk flest tar sola for gitt. Det er en gul kule som står opp om morgen og gir oss lys. Men det er så veldig mye mer enn det, sier han til forskning.no.

Korte kapitler

Boka forklarer i korte kapitler hvorfor sollyset er hvitt, hvordan solflekker og gassutbrudd på sola oppstår og hvordan romvær kan påvirke teknologien vår. Blant mye annet.

Et imponerende utvalg bilder og illustrasjoner er en vesentlig del av innholdet. Til sammen er det 200 av dem.

Boka er dels en populærvitenskapelig framstilling og dels en faktabok. Den er tilpasset ulike lesergrupper – både barn og unge, foreldre som vil vite mer og lærere som kan bruke boka i undervisning. Det er også inkludert en CD med foredrag og filmer for klasser.

- En bragd

Det er ikke dagligdags at denne typen bøker kan være en norsk eksportvare. Per Øystein Roland er rådgiver ved NORLA, Senter for norsk skjønn og faglitteratur i utlandet.

- Det er en bragd å få et utenlandsk forlag til å anta en fagbok for barn og unge, sier Roland til forskning.no.

- En god del norske bøker oversettes til andre språk, men at det oversettes til engelsk er ganske unikt, legger han til.

Trigge interesse

Markedssjef Kolbjørn Dahle ved Andøya Rakettskytefelt er svært fornøyd med at boka får internasjonal interesse. Rakettskytefeltet har gitt ut flere bøker tidligere på sitt forlag.

– Vi skal ikke gjøre store penger på bøkene våre. Vi gjør det for å få ut mer kunnskap om fysikk og aktiviteter her på rakettskytefeltet, sier han.

Kanskje kan slike utgivelser trigge interessen for naturfag hos barn og unge, og håpet er at noen av dem kan komme tilbake som på ressurspersoner på rakettskytefeltet en dag.

En nabobedrift i Andøy kommune, God Strek på Andenes, har gjort design på boka og Trond Abrahamsen ved rakettskytefeltet har laget mange av illustrasjonene.

– Trenger norsk populærvitenskap

Forskning.no slo i vinter fast at de som ville legge norske populærvitenskapelig bøker skrevet av norske forskere under juletreet, hadde lite å velge blant. Se artikkel her.

Mye av tilbudet i bokhandlene er oversatt fra engelsk, en naturlig følge av at det norske markedet er lite.

Solbok-forfatter Pål Brekke mener imidlertid at vi trenger populærvitenskapelige bøker og faktabøker skrevet av norske forfattere.

I oversatte bøker er ikke fakta alltid tilrettelagt for norske forhold. Innen astronomi kan for eksempel stjernekart utarbeidet for Nord-Amerika være feil i forhold til det man ser på den norske himmelen. Dessuten kan norske forfattere vektlegge annerledes ut fra hva som er viktig i Norge.

Kan lære fra USA

– Jeg har alltid likt å drive med formidling. Jeg ser hvor fascinert folk blir når man snakker om verdensrommet – det gjelder både gamle og unge, sier Brekke.

Han arbeidet i seks år ved den amerikanske romfartsorganisasjonen NASAs Goddard Space Flight Center, og ble imponert over kvaliteten på formidlingsapparatet til NASA.
Norge kan ha mye å lære av USA når det gjelder formidling av forskning.

Under oppholdet i USA satt Brekke i NASA-komiteer som fordelte penger til forskningsprosjekter. I søknadsprosessen la man stor vekt på formidlingsdelen i de foreslåtte prosjektene.

Det skulle foreligge en detaljert plan for formidling, og en viss del av forskningspengene skulle brukes til dette formålet.

– Argumentasjonen er at dette er skattebetalernes penger, og at man skal gi noe tilbake til samfunnet, sier Brekke.

Samtidig opplevde han som forsker et samspill med medier der kunnskapsnivået hos journalister ofte var høyt.

Her er det et stykke igjen både for det norske forskningssystemet og for norske media.

Høye krav

”Sola – vår livgivende stjerne” viser imidlertid at formidling på høyt nivå er mulig også her til lands.

I Norge har boka solgt 2 700 eksemplarer siden utgivelsen i fjor, og har blitt inkludert i Kulturrådets innkjøpsordning.

Det er interesse for utgivelser på andre språk enn engelsk, men ingen konkrete avtaler foreløpig.

Det er Brekke som har de internasjonale rettighetene til teksten i boka. Avtalen med Springer er basert på såkalt royalty avhengig av opplag og salg.

– Man blir ikke rik med mindre man selger like mange bøker som Jostein Gaarder eller Jo Nesbø. Timeprisen i forhold til arbeidet er lav. Målet er ikke å bli rik, men det er veldig morsomt å bli lest, sier han.