Lenge etter at elgen ga tapt og ulvene fikk et måltid, lever skapningene i skogbunnen et rikere liv. De rovdyrfelte skrottene har stor innvirkning på økologien, mener amerikanske forskere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Når sultne skrubber setter inn siste støt, og feller skogens konge, kan underlaget glede seg over nye forsyninger av viktige næringsstoffer.
Den avspiste skrotten som blir liggende igjen etter måltidet ser faktisk ut til å ha en forbløffende stor effekt på økosystemet, mener amerikanske forskere.
Viktig bidrag
Flekkene rundt de for lengst forduftede kadavrene blir til næringsfylte øyer hvor en stor vekst av sopp og mikrober gir mer næringsstoffer til planter i området. Dette skjer selv når elgen blir drept om vinteren og nesten spist helt opp.
- Denne studien demonstrerer en uventet forbindelse mellom jaktadferden til topppredatoren – ulven – og biokjemiske hot spots i landskapet, sier Joseph Bump fra Michigan Technological University i ei pressemelding.
- Dette er viktig fordi det kaster lys over et nytt bidrag fra store bytteetere til økosystemet de lever i, og illustrerer hva som kan vernes eller gå tapt når rovdyr blir bevart eller utryddet.
Frodig flekk
Forskerne brukte 50 år med registreringer av mer enn 3 600 elgeskrotter i det amerikanske naturreservatet Isle Royal National Park.
På kartet over området ved kysten av Isle Royale National Park vises stedene der ulvene har felt elg som gule og hvite flekker i landskapet. Disse flekkene er også områder med mye næring i jorda. (Foto: Michigan Technological University)
De målte næringsstoffer, sopp, mikrober og bladmengde på plantearten aster på steder hvor et dyrekadaver en gang hadde ligget. Så sammenlignet de resultatene med andre tilsvarende steder som ikke hadde vært åsted for et ulvemåltid.
Det viste seg at elgskrottene hadde mye større innvirkning enn forskerne trodde.
Områdene rundt fortidas kadavre hadde mellom 100 og 600 prosent mer uorganisk nitrogen, fosfor og kalium enn de andre flekkene i skogbunnen. De hadde også 38 prosent mer fettsyrer fra bakterier og sopp – altså et tegn på en økt vekst av disse organismene.
Selv plantene som vokste på plasser hvor det en gang hadde ligget en elgskrott, hadde et nitrogennivå som lå 25 til 47 prosent høyere enn i vekstene fra de andre områdene.
Kan påvirke skogen
Slik kan ulvenes inngripen ha en effekt på skogen, også på større plan, mener Bump og kollegaene.
Levende elg liker nitrogenrike planter, og kan dermed bli tiltrukket av nettopp de gjødslede spisestedene til rovdyra. Da vil næringen fra ny elgbæsj gjøre stedet enda frodigere.
På lang sikt kan ulvenes jaktvaner dermed påvirke dynamikken i skogen, fordi det endrer forholdene for frøene som skal vokse opp til nye trær i de ulike områdene.
Referanse:
Annonse
Rapporten publiseres i novemberutgaven av Ecology, 2009.
