Gjemsel med kreftceller

Noe av det som gjør kreft så vanskelig å kurere, er at kreftcellene ofte sprer seg fra organet der de har oppstått til andre organer. Dattersvulstene er ofte livstruende. Forskere ved Radiumhospitalet forsøker å finne ut av mekanismene bak spredning av kreft.

Publisert
(Foto: www.colourbox.no)
(Foto: www.colourbox.no)

Ved kreft kan ofte primærsvulster fjernes kirurgisk.

Problemet er at kreften kan ha spredd seg ved mikrometastaser til andre organer som lunger, hjerne, lever eller skjelett.

Kreftceller kan også gjemme seg i kroppen i lang tid, og få sykdommen til å blusse opp igjen, kanskje etter flere år.

Derfor er det viktig å oppdage spredning så tidlig som mulig.

Leter etter markører

– Når vi undersøker primærtumoren hos pasienten, finner vi veldig mange forskjellige celler, spesielt om svulsten har fått anledning til å vokse en stund.

– Disse cellene har ulik evne til å spre seg videre i kroppen. Vi forsøker derfor å finne ut hva som karakteriserer celler som har spredningspotensial, og hva som kjennetegner dem som ikke har det, sier professor Øystein Fodstad ved Radiumhospitalet.

Forskerne bruker molekylære metoder for å isolere og karakterisere kreftcellene og finne ut om de har spesielle kjennetegn eller markører. Markørene er gjerne spesielle proteiner som uttrykkes på kreftcellenes overflate, og slik sett skiller dem fra friske celler.

Magnetiske kuler

– Når vi har identifisert en markør for en pasients kreft, kan vi analysere prøver fra blod, beinmarg eller lymfekjertler for å oppdage eventuell spredning, sier Fodstad.

Metoden han bruker for å finne kreftcellene, er unik og patentert.

– Vi bruker ørsmå magnetiske kuler som er gitt den egenskapen at de kan binde seg til kreftcellenes markører. På den måten kan vi identifisere og trekke ut selv et lite antall kreftceller blant millioner av friske celler.

Metoden er viktig for å kunne sette inn riktig behandling av pasienter som har spredning. Den kan også brukes til så tidlig som mulig å avgjøre om behandling med cellegift har ønsket effekt.

– Cellegift og strålebehandling er i seg selv en belastning for kroppen, og det er uheldig å overbehandle pasienter for å være på den sikre siden. Hvis vi kan selektere pasientene bedre for behandling, sparer vi dem for unødige plager, sier Fodstad.

Brukes i behandling

Fodstad og hans forskergruppe har også utviklet en metode der de bruker fargede, fluoriserende kuler til å karakterisere kreftceller som har spredd seg. Kulene er forsynt med et antistoff som kan binde seg til kreftcellenes overflate.

Finnes det kreftceller i en prøve fra lymfekjertelen, vil de lyse opp i mikroskopet. Metoden er allerede under utprøving ved behandling av brystkreft.

– Vi kan gjøre analyser av prøver fra lymfekjertler allerede mens pasienten ligger på operasjonsbordet. Analysen kan forhåpentligvis gi kirurgen informasjon om spredning til omkringliggende lymfekjertler, og om hvor hissige kreftcellene er.

– Resultatet kan være med på å avgjøre hvor stort inngrepet skal være, sier Fodstad.

Sovende celler

Alt det arbeid Fodstad og hans gruppe gjør handler om å finne ut årsakene til at kreft sprer seg, hvordan selve spredningsprosessen foregår, og hva som kan gjøres for å oppdage spredning på et tidlig tidspunkt.

På den måten kan metodene bidra til å forebygge tilbakefall hos pasienter som tidligere ble antatt å være kurert.

– Spredning kan være svært vanskelig å oppdage. Et lite antall kreftceller kan gjemme seg blant millioner av friske celler i beinmargen.

Fordi det ikke er deres rette miljø, behøver de ikke gjøre skade. så føres de gjennom kroppen med blodet, til de finner et sted der de kan trives og vokse. Da oppstår det en ny svulst.

– Hvis vi kan oppdage disse sovende kreftcellene på et tidlig tidspunkt, er sjansene større for at vi kan hindre tilbakefall hos pasienten, sier Fodstad.

Forskningsrådet har hatt en strategisk satsing på kreftforskning i perioden 2000–2007, der dette prosjektet har fått midler. Satsingen videreføres nå for perioden 2008–2010.