På dagen søker buttsnutefrosken til fuktige steder i terrenget for å hindre uttørking og for å unngå fiender. (Foto: Arnstein Staverløkk, <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0/deed.no">Creative Commons</a>)
På dagen søker buttsnutefrosken til fuktige steder i terrenget for å hindre uttørking og for å unngå fiender. (Foto: Arnstein Staverløkk, Creative Commons)

Ukas art: Buttsnutefrosk – vår vanligste frosk

Høylytt kvekking er det lite av, men hannen lokker hunnen med et knurrende «rrrrr» når det er tid for gyting i buttsnutefroskenes verden.

Publisert

Buttsnutefrosken (Rana temporaria) er svært vanlig i Norge. Den lever stort sett på land, men søker mot vann i april–mai, når tiden er inne for å finne seg en make og legge egg i en dam.

Årets nyklekte frosker forlater dammen i juli–august, og kommer ikke tilbake før de returnerer til dammen der de er født, for å produsere en ny generasjon buttsnutefrosker.

Buttsnutefrosken er robust og stiller ikke store krav til leveområdene sine. Den jakter om natten, og spiser blant annet mark, snegler og insektlarver. På dagen søker den til fuktige steder i terrenget for å hindre uttørking og for å unngå fiender. Om vinteren ligger den i dvale.

I Norge har vi tre froskearter. I tillegg til buttsnutefrosken har vi spissnutefrosk (Rana arvalis), som er rødlistet som nær truet, og damfrosk (Rana lessonae) som er en kritisk truet art.

De to førstnevnte er såkalte brune frosker, mens damfrosken er en grønn frosk, og  mer i slekt med arter som er utbredt sørover i Europa.

[gallery:1]