Når høstmørket senker seg, setter hundrevis av havert kurs mot Froan, langt ute i havet utenfor Trøndelag. Da er det tid for årets største begivenhet - ungekasting.
Havertungene dier moren i 15-17 dager, og legger i denne perioden på seg opp til 2 kg om dagen. Når de er født veier de 18 kg (bildet på toppen av siden) - to uker senere 50-60 kg. (Foto: Wikimedia commons/Per Harald Olsen)
Ungekasting kan nok høres litt vel dramatisk ut. Men i selenes verden betyr «å kaste unge» rett og slett å føde.
Og det er nettopp det haverthunnene gjør i stort monn når de samles i Froan.
Seinhøstes blir skjærgården forvandlet til Norges største fødestue, med flere hundre fødsler i løpet av et par måneder.
Masse damer
Med sine 3 meter og godt over 300 kg fremstår hannen nærmest som et monster sammenlignet hunnen som «bare» blir opp til 200 kg. (Foto: CC/Clinton og Charles Robertson)
Haverthannene kjenner for øvrig også sin besøkelsestid, og møter opp i Froan for å samle seg et harem av hunner de kan pare seg med.
Dette skjer i forbitret strid med andre hanner, og de gamle dominante hannene har gjerne store arr etter skader i denne striden.
Kortneset sjøgris
Det er ikke så mange i Norge som har møtt på en havert. Og det er ikke så rart - denne selarten er nemlig svært sky overfor mennesker, og holder seg ytterst på kysten og ute i havet.
Havertungene dier moren i 15-17 dager, og legger i denne perioden på seg opp til 2 kg om dagen. Når de er født veier de 18 kg (bildet på toppen av siden) - to uker senere 50-60 kg. (Foto: CC/Per Harald Olsen)
Navnet regner man med er en avledning av «den som erter havet». Det er atskillig mer poetisk enn artens vitenskapelige navn Halichoerus grypus – som betyr krokneset sjøgris.
Haverten er utbredd fra Rogaland til Finnmark. I Norsk rødliste for arter 2010 ble havertbestanden i Norge vurdert til å være livskraftig.
