– Hvordan bør vårt forhold til natur og omgivelser egentlig være? Hamsuns forfatterskap reflekterer over slike spørsmål, sier professor ved UiT, Hennig Howlid Wærp.

I boken Hele livet en vandrer i naturen har han sett på hele Knut Hamsuns forfatterskap med økokritiske øyne.

Da Hamsun arbeidet med romanen Markens grøde i 1916, skrev han i et brev til Gyldendal forlag at den var «et varsku til mitt slektsledd!»

– Gjennom sitt forfatterskap kommer Hamsun med noen viktige innsikter om mennesket og menneskelivet, om samfunnet og vårt forhold til naturen, mener Wærp.

Han siterer Hamsun fra en artikkel han skrev i Aftenposten i 1918:

«Vi har en Tid nu da Livets indre Røster mere og mere bringes til Taushet, de ytre dominerer, Masserne, Maskinerne, amerikanismen, Mekaniseringen. Alt er Industri, alt Damp og Hjul».

Sjelens nødvendige ro

Wærp mener at Hamsuns forfatterskap kan betraktes som en utforsking av hva livets indre røster er og hvordan vi kan komme i kontakt med dem.

– Hamsun mente at vi som mennesker utviklet oss bort fra naturen, og at ikke all utvikling er framskritt, sier Wærp.

I den nye boken viser han til Hamsuns betraktninger om hva framskritt er:

«Fremskritt - hva er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, nei, gjør menneskene regnskapet opp efter den posteringsmåte vil de komme i underbalanse. Fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt det er menneskets trivsel.»

En ømhet for inntrykk

I den nye boken sin tar Wærp for seg 16 av Hamsuns verker, fra debutboken Sult (1890) til Hamsun satte punktum med På gjengrodde stier i 1949.

– Hamsuns resept for et bedre liv var nærhet til norsk natur, vandringer i skog og mark og mer tilstedeværelse i eget liv, sier Wærp.

I den selvbiografiske På gjengrodde stier skriver Hamsun om de ørsmå, daglige naturopplevelsene, og beskrev evnen over å glede seg over dette som inntrykksømhet.

Les også:

Hamsun led av inntrykksømhet

Grønn kritikk

I mange av sine romaner formidler Hamsun sitt syn gjennom én markant hovedperson, men i dobbeltromanen om det lille nordnorske kystsamfunnet Segelfoss, er det selve stedet og livet der som portretteres.

– Hamsun er kritisk til utviklingen han ser i samfunnet rundt seg, og tar i Segelfoss-bøkene et oppgjør med konsumentens rolle og kommer med det vi i dag vil kalle en grønn kritikk av konsumentsamfunnet, sier UiT-professoren.

Han mener Hamsun også tar tydelige standpunkt i spørsmål knyttet verdier og forbruk.

– Hamsun oppfordrer til å handle kortreist mat og lokal kvalitet, og mente man ikke kunne handle seg lykkelig, sier Wærp, og legger til at hos Hamsun oppvurderes gammeldagse egenskaper som nøysomhet, måtehold og flid.

– Mot forbruksvekst og sosial klatring er det viktig å lære seg «kunsten å unnvære», noe vi blant annet kan lese om i Hamsuns siste roman, Ringen sluttet. Det å unnvære sees da som en aktiv handling, sier UiT-professoren.

Uavhengig

Noen av kapitlene i den nye boken om Hamsun har vært publisert som artikler i vitenskapelige tidsskrifter og bøker tidligere, med utgangspunkt i forskningsprosjektet Tid og rom i Hamsuns prosa ved UiT.

– Kapitlene kan godt leses uavhengig av hverandre. Spørsmålene jeg stiller til de forskjellige romanene er ulike, og det er ikke bare én enkelt argumentasjon som drives fram gjennom boken, sier Wærp.

Boktittelen Hele livet en vandrer i naturen er hentet fra et svar Hamsun ga til Illustrert biografisk leksikon i 1916.

– Hamsun fikk spørsmål om hvilke personer, institusjoner og begivenheter som har hatt størst innflytelse på hans utvikling og liv – og svarte, etter å ha nevnt Bjørnson, Dostojevskij og andre russiske forfattere: «Hele livet en vandrer i naturen», sier Wærp.

Boken til Wærp ble lansert 2. august på Hamsunsenteret i Hamarøy.

Referanse:

Hennig Howlid Wærp: Hele livet en vandrer i naturen. Økokritiske lesninger i Knut Hamsuns forfatterskap. Horkana akademisk. 2018. ISBN: 9788281043305. Sammendrag.