Knut Hamsun lot mange romanskikkelser få personlighetstrekk som han delte med dem, inkludert helseproblemer. Et av disse var inntrykksømhet. (Foto: Anders Beer Wilse)
Hamsun led av inntrykksømhet
Knut Hamsun framsnakket mindfulness, han var opptatt av egen inntrykksømhet og en pioner med pasientfortellingen På gjengrodde stier.
– Det er flere paralleller mellom Knut Hamsuns forfatterskap og dagens pasientblogger, sier førsteamanuensis Linda Nesby ved Institutt for kultur og litteratur ved UiT Norges arktiske universitet.
Hun forsker på pasientfortellinger i litteraturen og mener Hamsuns forfatterskap inneholder mye av det pasientbloggene handler om i dag:
Kritikk av sykehus
Kritikk av leger
Ironisering over behandlingstilbud
Forslag til alternativ behandling
En fortellermåte som omtaler helseerfaringer som en reise
Et innhold som har en testamentarisk funksjon
Dypt kritisk
– Hamsun var ikke redd for å kritisere datidens populære helsereiser og var svært kritisk til behandling han selv ble utsatt for, sier professor Henning Wærp. (Foto: Stig Brøndbo)
– Flere av figurene til Hamsun strevde med helsen, og det er mange paralleller mellom Hamsuns eget liv og det han skrev om i romanene sine.
– Han var heller ikke redd for å mene noe om det som den gang var populære behandlingstilbud, sier professor Henning Wærp ved samme institutt.
I romanen Siste kapittel fra 1923 ironiserer Hamsun voldsomt over dyre og populære helsereiser til sanatorium.
– Hamsun var dypt kritisk både til innholdet i «behandlingen» og til kosten pasientene ble tilbudt. Han mente at om du ikke var syk da du kom til sanatoriet, så ble du det mens du var der, sier Wærp.
Aktiv interesse
Hamsuns resept for et bedre liv og hans motsvar til helsehysteriet ved sanatoriene, var nærhet til norsk natur, norsk bondekost, turer i skog og mark og mer tilstedeværelse i eget liv.
I den selvbiografiske romanen På gjengrodde siter fra 1949 skriver Hamsun om varheten for alt rundt ham og beskrev dette som inntrykksømhet. I et intervju med NRK fra 1941 snakker han om evnen til å se inn i seg selv:
«Jeg opererer bare med den inntrykksømhet som – jeg muligens kan være født med – støttet av en smule evne til å skue innover, skue langt.»
Ordet «inntrykksømhet» finnes ikke i ordbøker, men Henning Wærp mener begrepet tegner en aktiv interesse for omverdenen.
Mindfulness
Førsteamanuensis Linda Nesby mener Knut Hamsuns siste bok, På gjengrodde stier, er en pasientfortelling som har flere likheter med dagens pasientblogger. (Foto: Stig Brøndbo)
– Hamsun mente selv at han hadde mer inntrykksømhet enn andre og tok til orde for det vi i dag ofte omtaler som mindfulness, det å være til stede i nuet, sier Linda Nesby.
– Han var også tidlig ute også med å søke hjelp når han forstod at han trengte det. Lenge før samtaleterapi var vanlig, oppsøkte han en psykiater på 1920-tallet for å få bukt med en voldsom sjalusi.
Foredragsholderne kommer fra Russland, Kina, Georgia, USA, Tyskland, Romania og Norge, fem av dem holder på å avslutte en doktoravhandling om Hamsuns forfatterskap. Konferansen arrangeres i Tromsø 2.–4. september og er åpen for alle.
