Måler miljøgifter i blodet

Nivået av miljøgifter i naturen i nordområdene er svært bekymringsfullt. Nå skal forskerne også måle mengden miljøgifter i blodet vårt.

Publisert
(Foto: www.colourbox.com)
(Foto: www.colourbox.com)

MILJØGIFTER

PCB (polyklorerte bifenyler): Gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige og tungt nedbrytbare. Forbudt i Norge i 1980. Kan medføre svekket immunforsvar, leverkreft, samt skade nervesystemet, forplantningsevnen og fostre.
DDT: Klorert organisk miljøgift, insektmiddel. Forbudt i Norge i 1969. Har lang levetid i naturen.
Bromerte flammehemmere: Betegnelse på omkring 70 ulike organiske stoffer. Inneholder brom som er brannhemmende. Vanskelige å bryte ned. Samler seg opp både i mennesker og natur. To bromerte flammehemmere ble forbudt i 2004. Fra 1. april 2008 blir ytterligere en bromert flammehemmer forbudt.
Kilder: Miljøstatus i Norge og Universitetet i Oslo

Miljøgiftanalysen er en del av Tromsøundersøkelse 6 og blodprøver fra 12.000 tromsøværinger skal analyseres for å se hvor store konsentrasjoner de har av blant annet PCB, DDT, tungmetaller og bromerte flammehemmere. 

Dette har man tidligere målt hos marine pattedyr, fugler og fisk i polare strøk, men man vet lite om hvor høyt nivået av miljøgifter er hos mennesker.

– Vi har allerede gjort en pilotstudie av 100 menn i Finnmark, og nå er vi interessert i å måle konsentrasjon av miljøgift i en større andel av befolkningen, forteller førsteamanuensis ved UiT og overlege ved avdeling for medisinsk biokjemi ved UNN, Yngve Figenschau.

Han står bak studien sammen med professor og avdelingsoverlege Jan Brox.

Mange spekulasjoner

Hvor store mengder miljøgift tromsøværingene har i blodet gjenstår å se. Det samme gjelder å finne ut om miljøgiftene har en direkte sammenheng med ulike typer sykdom som inflammatoriske lidelser (for eksempel leddgikt).

Ifølge Figenschou er det mange spekulasjoner om hvilke skader og sykdommer miljøgiftene kan påføre mennesker, men det har hittil vært vanskelig å bevise en klar sammenheng.

Avansert blodanalyse

"Avansert blodanalyse krever mer avanserte maskiner. Førsteamanuensis og overlege ved Medisinsk biokjemi, Yngve Figenschau håndterer en massespektrometrimaskin."
"Avansert blodanalyse krever mer avanserte maskiner. Førsteamanuensis og overlege ved Medisinsk biokjemi, Yngve Figenschau håndterer en massespektrometrimaskin."

Ved å analysere blodprøver fra tusenvis av tromsøværinger kan man lettere sammenligne funnene med tilsvarende målinger i andre befolkninger. Det vil da også bli lettere å si noe om hvilken påvirkning miljøgiftene har på helsa vår.

For å kunne gjøre disse miljøgiftanalysene har universitetet investert i en svært avansert blodanalysemaskin, en såkalt «massespektrometrimaskin». Det vil si en maskin som er tusen ganger mer sensitiv enn det utstyret som brukes i vanlig rutineanalyse.

Det er nemlig snakk om måling av ørsmå mengder miljøgifter. Så små at det vanlige blodanalyseutstyret ikke fanger det opp.
 

Åpner en ny verden

Siden det nye teknologiske utstyret kan måle ufattelig små bestanddeler av blodet, åpner det opp for en helt ny verden av molekylanalyse.

– Det blir som å dykke ned under vannflata og se en helt annen verden. Det vi måler i dag er nok bare en forsvinnende liten del av det vi faktisk kan måle.

– Blodet kan jo vise bare bruddstykker av det som skjer i cellene – for det er jo i vevet det egentlig skjer, sier Figenschau.

Klarere bilde

Men med en maskin som har evne til å fange opp selv de bitte små bestanddelene av blodet, kan man danne seg et klarere bilde av hva som foregår i vevet.

Slik sett kan forskerne finne ut enda mer ved hjelp av blodanalyse.

I tillegg til massespektrometrimaskinen har forskerne kjøpt inn en robot som skal gjøre en del av forbehandlinga av blodprøvene.