Hilde Sollid ved Universitetet i Tromsø har undersøkt hvordan folk i den lille bygda Sappen i Nordreisa kommune i Troms betrakter trekk i dialekten som skyldes innflytelse fra kvensk. (Bildet viser Sappen anno 1950. Foto fra Nord-Troms Museum.)

- Mine informanter er stolte av dialekten sin, sier Hilde Sollid som har skrevet doktorgradsavhandling om språkdannelse og stabilisering av språket i møtet mellom kvensk og norsk.

Perspektivet på forskningen skyldes blant annet at temaet ligger til rette like utenfor stuedøra, sier forskeren, som er født og oppvokst i Nordreisa.

Spørreundersøkelse

Hilde Sollid bygger arbeidet sitt på en spørrelisteundersøkelse i bygda hvor 33 av 180 innbyggere deltok. Informantene er delt i fire aldersgrupper: 12 personer fra 17 til 32 år, ti personer fra 35 til 45 år, åtte personer fra 50 til 62 år og tre personer fra 78 til 81 år. Hensikten har vært å finne ut hvilke setninger i en fortelling de ulike aldersgruppene har vært villige til å akseptere.

Her er eksempler på dialektsetninger som kan forekomme i sappendialekten:

- Jeg har ikke aldri smakt sånne brød.
Dobbel nekting med «ikke» og «aldri» forekommer ellers ikke på norsk.

- I gamle daga dem som dreiv med skogbruk, frakta veden med hest til veien.
Setningen bryter en viktig regel i norsk som sier at det tidsbøyde verbet skal komme på andreplass.

- En hytte av de største ungene ble bygd i skogen.
Agens, den som handler, er vanligvis utelatt eller plassert til slutt i en norsk setning.

- Han pappa kjørte med nybilen ungene her i nabolaget til skolen.
På norsk skal det direkte objektet vanligvis stå etter det tidsbøyde verbet.

Størst aksept hos de eldste

Av de setningene som Hilde Sollid presenterte i spørreundersøkelsen, godtok folk mellom 78 og 81 år, som tilhører den tospråklige generasjonen, de fleste. Neste aldersgruppe, den første som ble ettspråklig norsk, godtok litt færre.

De to yngste aldersgruppene var jevnt over negative til dialektsetningene. Flere erfaringer med norsk språk og færre erfaringer med kvensk er viktige forhold som kan forklare hvorfor stadig færre språkbrukere godtar dialektsetningene som en del av dialekten.

- Når vi lærer et nytt språk slik som den eldste generasjonen i Sappen gjorde, vil språket til den første, tospråklige generasjonen vise stor variasjon i forhold til norsk standardspråk. I neste omgang er denne generasjonens norske språk grunnlag for de yngre generasjonene, som i Sappen altså ble ettspråklige norske. Dialekten stabiliseres og variasjonene fra fasen da dialekten ble dannet, utjevnes, forteller Hilde Sollid.

Språkkontakt

Forskeren har blant annet hentet inspirasjon fra professor Tove Bulls forskning på dialekten på Furuflaten, ei tidligere samisktalende bygd i Nord-Troms. Sollid er også en av flere ved Universitetet i Tromsø som har skrevet hovedfagsoppgave om dialekter fra tidligere flerspråklige områder i Nord-Norge.

Mange forskere har tidligere gått forbi Sappen og lignende steder uten å gjøre språklige undersøkelser. Fram til 1970-tallet var det vanlig å studere dialekter i Norge fra et språkhistorisk utgangspunkt - gjerne for å følge dialektmerkene, det vil si de språklige særtrekkene, tilbake til norrøn tid. Dialekter skulle være «opprinnelige» og «rene». Å beskrive fenomener som skyldes kontakt mellom ulike dialekter og språk, hadde ikke samme status.

Skolespråket viktig

Sappen ble bosatt av to store grupper, kvener og nordmenn. Den kvenske innvandringa skjedde hovedsakelig på 1800-tallet, den norske på 1900-tallet. På 1800-tallet kunne lærerne både norsk og kvensk, som ble brukt som hjelpespråk.

I 1905 kom den første ettspråklig norske læreren til bygda fra Vestlandet. De kvensktalende barna kunne ofte lese finsk ved skolestart, men de forsto lite eller ikke et ord norsk. Fram mot andre verdenskrig gjennomgikk den lille bygda store språklige omveltninger, og i dag er det svært få som snakker kvensk.

- Skolespråket har vært en viktig faktor i den språklige sosialiseringa, sjøl om undervisninga foregikk bare noen få uker i året, sier Hilde Sollid.

I dag er det populært å velge finsk eller kvensk som andrespråk i barneskolen i Sappen, men kvensk og finsk er et skolespråk for de yngre og har ikke ført til at foreldre snakker språket med sine barn.