Det er spesielt biologer som nå starter å skjelve i buksene på grunn av den stadig økende økoturismen.

Økoturisme er ikke klart definert, men denne formen for turismen innebærer at økoturistene skal påvirke det naturlige og kulturelle miljøet de besøker minst mulig negativt.

Meldinger fra ulike forskningsprosjekter verden over, viser i følge New Scientist at dyr generelt sett ikke er glade for at turister stabler rundt i deres naturlige miljø.

Kanskje ikke overraskende, men sett i forhold til økoturismens filosofi er dette dårlig nytt.

På Galápagosøyene, derimot, fungerer denne formen for turisme, og den er til og med en kilde til bevaring og forskning.

Stressede delfiner

Hvem har ikke vært med på en arrangert tur ut på det åpne hav for å se på søte små delfiner når man har vært på ferie til varme breddegrader?

Neste gang du får tilbudet, bør du kanskje tenke over saken.

Forskning på delfiner fra både New Zealand og Skottland viser at de havlevende pattedyrene ikke er like begeistret for å se mennesker, som vi er for å se dem.

I New Zealand observerte forskerne at delfinene nærmest ble frenetiske når turistbåter lastet med delfinvenner var i nærheten.

Til vanlig hviler delfinene her omtrent 70 prosent av tiden i nærheten av en forskningsbåt. Når turistbåter kommer til, hviler de så lite som 0,5 prosent av tiden. Det vil si at delfinene går fra å ha hvile som hovedsyssel til nesten ikke å hvile i det hele tatt.

- Dette kan på sikt få store konsekvenser for bestanden, mener Gordie Hastie, en marinpattedyrekspert fra University of British Colombia, Vancouver.

I Skottland observerte han at delfinene bruker mye mer tid på synkronsvømming i vannskorpen når turistbåter er til stede enn de vanligvis gjør.

Noe som er bra for turistene, men som betyr at delfinene bruker mer av nattiden til å hvile på bekostning av sosialisering og matsøk.

Stressede isbjørner

Fra marine pattedyr i vann, til marine pattedyr på land. I Hudson Bay, Kanada er biologene bekymret for økoturismens påvirkning på isbjørnene.

Siden tidlig på 1980-tallet har økoturister blitt tatt med ut for å se på isbjørnene som venter på at isen skal fryse til på Hudson Bay i månedene oktober og november.

Siden isbjørner ikke er til å spøke med, blir turistene fraktet ut i spesialiserte, nærmest pansrede, kjøretøy.

Isbjørnene bruker normalt denne tiden på land til å hvile og vente, da den foretrukne selmaten er langt unna. Men med stadige kjøretøyer på besøk, Har forskere fra University of Manitoba, Winnipeg observert at isbjørnene ikke hviler som de skal.

I stedet er pattdyrene på vakt, og de viser sju ganger så mye tegn på dette når kjøretøyer er i nærheten, som når de er alene.

Forskerne tror denne endringen i adferd potensielt kan få store konsekvenser for isbjørnene. Rent fysiologisk tror forskerne at de store marinlevende pattedyrene får økt hjerterate og høyere forbrenning (metabolisme) nettopp på den tiden de burde bevare mest energi.

Dette fører til at isbjørnene taper kroppsvekt som er viktig for å overleve.

- For isbjørnen som forplanter seg sakte vil konsekvensene av denne negative påvirkningen først merkes om noen år, og da kan det være for sent, sier forskerne.

Slankere kyllinger

Denne effekten av økoturisme på reproduksjonen til en art kan allerede sees hos guløyepingvinene.

Pingvinarten er den tredje største i verden i størrelse, men dessverre utrydningstruet.

Forskerne har i New Zealand observert at vekten på ungene til guløyepingvinen i turistbesøkte områder er 0,7 kilo lavere enn til ungene i uberørte områder. I prosent av ungenes kroppsvekt er dette en forskjell på hele ti prosent, noe som er mye for små kyllinger.

Forskerne vet ikke noe sikkert om årsaken til den lave kyllingvekten i besøkte områder, men mye tyder på at foreldrene bruker mye lengre tid på å komme til ungene med mat fra havet når de ser mennesker på stranda.

Trolig vil pingvinforeldrene vente med å komme opp til kysten er klar, av redsel for mennesker. Denne forsinkelsen betyr at foreldrene fordøyer en del av maten de skal gulpe opp igjen til ungene.

Forskerne mener at det er en klar sammenheng mellom vekt og overlevelse hos disse kyllingene. De tynne små kyllingene har mye mindre sjanse til å vokse opp enn de normale i uberørte områder.

Marked i vekst

Lista over påvirkede dyregrupper kan snart bli lengre dersom økoturismen fortsetter å vokse i like hurtig tempo.

Hver femte turist er per definisjon en økoturist i verden i dag, og årlig økning i denne formen for turisme er på mellom ti og 30 prosent.

Hvalsafarier, som inkluderer å se på delfiner, er i dag en millionindustri. Sammenlignet med for 20 år siden da en halv million mennesker verden over så på hval, er det i dag ni millioner årlig som gjør det samme.

Kan fungere

Galápagosøyene, hvor Darwin observerte finker som han senere brukte til å begrunne sin evolusjonslære, ser ut til å være det stedet i verden hvor økoturismen fungerer etter intensjonen.

For å komme til øyene må turister betale en sum på 1 000 norske kroner, som blir brukt til forskning og bevaring av øygruppas dyre- og planteliv.

Turistene får bare lov til å komme rundt på øyene ved deltakelse i organiserte turer ledet av utdannede guider.

Forskning på blant annet de endemiske marine iguanene, viser at disse ikke blir stresset av mennesker i det hele tatt.

Føre var-holdning

Biologer vil ha mer forskning på mulige konsekvenser av mennesker påvirkning på dyr før økoturistene får slippe til.

Et eksempel er forskning fra Amazonas på en lokal fugl ved navn sigøynerhøne eller hoatzin. Ved første øyekast viste ikke fuglen noen særlig interesse for forskerne som kom nære innpå. Men da de plasserte mikrofoner i redet til fuglene, ble det klart at selv om fuglene ikke flyktet på grunn av forskerne, økte hjerterytmen deres merkbart.

Forskerne bak denne studien mener at det bør hentes inn data på de aktuelle stedene før planlegging av økoturistopplegg, og at turismen bør utvikles hånd i hånd med ytterligere forskning.

Les mer…

New Scientist

Artikkelen står i papirutgaven av New Scientist av 6. mars 2004