Høster opplevelser

By og land går ikke hand i hand i forhold til naturbruk. På landsbygda frykter man kjøpesterke turister som driver prisen på fiske og vilt i været.

Publisert
En fin ørret kan innebære en ekstraordinær opplevelse som blir med hjem i digitalt format, eller den kan bli med hjem til stekepanna. (Foto: Tom Erik Økland)
En fin ørret kan innebære en ekstraordinær opplevelse som blir med hjem i digitalt format, eller den kan bli med hjem til stekepanna. (Foto: Tom Erik Økland)

Prosjektet

Angler and hunting tourism: potential conflicts and impacts on present practices of hunting and angling.
Periode: 2009–2011
Institusjon: Norsk institutt for naturforskning i samarbeid med Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark og Uppsalas Universitet.
Prosjektleder: Ketil Skogen, e-post: [email protected]
 

Natursultne bymennesker betaler gjerne for å høste opplevelser, mens mange som er bosatt i bygdesamfunnene, ønsker å opprettholde forestillingen om at friluftsliv er knyttet til matauk.

– Jakt og fiske som egne og viktige reiselivsprodukter er et forholdsvis nytt fenomen i Norge. Hittil har vi ikke sett de store konfliktene mellom turister som betaler for naturbruk og det lokale bygdefolket.

– Mange har imidlertid et ambivalent forhold til utviklingen, slår Hogne Øian fra Norsk institutt for naturforskning fast.

Han presenterte sin forskning på jakt- og fisketurisme under Forskningsrådets miljøforskningskonferanse i februar.

Frykter ekskludering

På den norske landsbygda er høstingsperspektivet sterkt knyttet til naturbrukstradisjonen. Der frykter man kjøpesterke turister som driver prisen på fiske og vilt i været.

De som bor nær ressursene, frykter at salg av fiske og jakt kan føre til at de blir marginalisert eller ekskludert fra tradisjonell virksomhet. I tillegg er de skeptiske til naturbruk som ikke har høsting som mål.

– Våre undersøkelser viser en utbredt skepsis mot praksis som bryter med høstingstradisjonen, eksempelvis fang-og-slipp av fisk i fiskeelver eller tilreisende elgjegere som ikke fyller kvotene sine, forklarer Øian.

Høstingsmoralitet

Prosjektet har blant annet studert forskjellene i tilnærming til naturen. Begrepene høstingsmoralitet og opplevelsesmoralitet er vesentlige.

 – For bygdefolket er høstingen knyttet til legitimitet. Aktiviteten skal ha et produktivt mål, og en del av de personene vi har snakket med, mener at jakt og fiske bare for opplevelsens del, ikke er moralsk ansvarlig. Jakt og fiske knyttes dessuten sterkt til tradisjon og en bygdeidentitet, sier Øian.

– Når en del bygdefolk oppfatter at hevdvunnet praksis er truet, forsterkes gjerne det høstingsmoralske aspektet som et samlende og til dels retorisk argument mot utbredelse av visse former for jakt- og fisketurisme, sier han videre.

Opplevelsesmoralitet

Forsker Hogne Øian. (Foto: Tom Erik Økland)
Forsker Hogne Øian. (Foto: Tom Erik Økland)

Det siste kan også ha sammenheng med forskjeller i måten man tilnærmer seg landskapet på. Prosjektet har vist at bygdefolket i større grad oppfatter overgangen fra kulturlandskap til naturlandskap som glidende eller sømløs.

Jakt- og fisketuristene er derimot mer tilbøyelige til å se på utmark som villmark. Disse søker etter grenseoverskridelsen fra kulturlandskap til naturlandskap. Og viltet og fisken representerer en natur som er atskilt fra mennesket.

– Disse naturbrukerne er ute etter den ekstraordinære opplevelsen, utenfor hverdagens sosiale rom. Naturlandskapet oppfattes som atskilt fra mennesket som sosialt og kulturelt «dyr», sier Øian.

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk miljøforskning mot 2015 (MILJO2015)