Mens hyttefolket jakter på vinterens siste krampetrekninger – her et eksempel fra Bjønnåsen hyttegrend i Trysil – kommer rapporten som viser at vertskommunene taper penger på hver eneste hytte. (Foto: Henrik Strømstad, Samfoto)
Kommunene taper på hytter
Mange kommuner gjør det de kan for å lokke til seg hyttefolket. Det taper de penger på.
Anslag over vertskommunens utgifter i kroner per hytte som eies av personer som ikke er bosatt i kommunen:
• Hjemmetjenester 800
• Primærhelsetjeneste 600
• Plan- og byggesaksbehandling 500
• Andre tekniske tjenester 700
Kommunale inntekter
Anslag over vertskommunens inntekter i kroner per hytte som eies av personer som ikke er bosatt i kommunen:
• Eiendomsskatt 1200
• Formuesskatt 400
• Inntektsskatt 900
Myten om at kommuner tjener så mye på hytteturister, står for fall. Det viser en ny studie fra Telemarksforsking.
Undersøkelsen tyder tvert imot på at kommuneøkonomien kan tape på hver eneste nye hytte som oppføres. For mens de årlige nettoinntektene av en ekstra oppført hytte er anslått til 2500 kroner, belaster den samtidig kommunekassa med 2600 kroner. Det vil si et nettotap på cirka en hundrelapp årlig.
– Et interessant funn, siden de fleste har sett for seg at kommunene tjener godt på å legge til rette for hyttebygging, kommenterer Kjetil Lie ved Telemarksforsking. Han har vært prosjektleder for studien.
Liten forskjell, usikre tall
Det er litt over 4000 hytter i sommerparadiset Kragerø. (Foto: Svein Grønvold, Samfoto)
Forskjellen mellom inntekter og utgifter er likevel såpass liten at Kjetil Lie ikke tør å fastslå noe bombastisk.
– På mange punkter mangler kommunene pålitelige tall, slik at vi har måttet estimere, sier han.
Noen av anslagene er såpass usikre at Lie og kollegene tar forbehold. – Men om vi ikke tør konkludere med at kommunekassa taper på at det bygges enda en hytte, kan vi likevel med stor sikkerhet si at de ikke tjener på den, sier Lie.
– Bidrar positivt
Rådmann Kristian Trengereid i Trysil karakteriserer funnene litt som «høna og egget».
– Vi er evig takknemlige for at folk har investert i hytter langt inne i skogene våre. Innbyggertallet i kommunen går svakt ned, men uten hytter er jeg ganske sikker på at nedgangskurven ville vært mye brattere.
– Mitt inntrykk er at hyttene bidrar positivt til tilbudet innbyggerne har på årsbasis. Hyttefolket er kanskje bare her deler av året, men vi har glede av dem året rundt, sammenfatter ordfører Kåre Preben Hegland i Kragerø.
Tre fra fjellet, tre fra kysten
Trysil og Kragerø er to av seks hyttekommuner som er lagt spesielt under lupen til Telemarksforsking. I tillegg har forskerne gjort utvalgsundersøkelser blant alle landets kommuner og foretatt en økonomisk analyse basert på eksisterende tall og statistikk.
Både Trengereid og Hegland presiserer at de ikke har rukket å lese rapporten ennå. De peker likevel på at den analyser faktiske forhold og ikke vurderer scenarioer for kommunene uten hyttefolket. Derfor kan tallene være sanne, men likevel misvisende, mener de.
– Vi har flere fritidsboliger (6000) enn innbyggere (5960) i kommunen. Uten hyttene ville innbyggertallet i Trysil vært enda lavere. Da hadde vi ikke klart å opprettholde det tilbudet vi i dag kan by kommunens innbyggere, bemerker Trengereid.
Innbyggerne tjener
Også Kjetil Lie i Telemarksforsking bekrefter at totalbildet er mer sammensatt enn studiet viser. Undersøkelsen har tallfestet og anslått både de direkte og indirekte virkningene på kommuneøkonomien, men fanger ikke andre effekter for sysselsetting, næringsvirksomhet og servicetilbud.
Det er disse positive ringvirkningene som kan forklare hyttekommunenes velvilje overfor hyttefolket, selv om kommuneøkonomien ser lite av pengene hyttefolket legger igjen. Studien viser eksempelvis at hyttefolket sikrer kommunens innbyggere 11 900 gjennomsnittlige kroner i økt bruttoinntekt, men bare 900 av disse kronene finner veien inn i kommunekassa.
Annonse
– Litt forenklet kan vi si at kommunens innbyggere som privatpersoner tjener godt på hyttene, men at kommuneøkonomien taper, bekrefter Lie.
Eiendomsinntekt viktigst
Undersøkelsen viser at de økte nettoinntektene en kommune får av en ekstra hytte, først og fremst kommer fra eiendomsskatt, formuesskatt og inntektsskatt. Nesten halvparten av kommunens nettoinntekter fra hyttene, er eiendomsskatt – selv om langt fra alle har innført denne skatten.
Både Trysil og Kragerø kommune har eiendomsskatt, og ser på den den som «svært viktig» for å kunne kompensere for merutgiftene hyttefolket representerer. Men sådmann Trengereid i Trysil innrømmer at kommunen nok bare tar ut deler av potensialet eiendomsskatt kan utgjøre.
– Takstgrunnlaget er fra 2001, så det er klart vi kunne fått mer penger i kommunekassa dersom vi hadde ajourført og justert dette grunnlaget. Men det skjer neppe med det første. Det er det tverrpolitisk enighet om i kommunestyret.
Helse koster mest
Kragerø-ordfører Kåre Preben Hegland (H) ønsker seg en refusjonsordning slik at hjemkommunen må betale om hyttegjesten trenger helsetjenester.
Det som tynger mest på utgiftssiden, er kommunenes plikt til å yte helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Gjennomsnittlig koster det kommunen 1400 kroner å gi hyttefolket den helsehjelpen de har krav på.
– Finansiering av et godt helse- og omsorgstilbud er en stor utfordring for oss, og jeg frykter den blir enda større. Etter hvert som hyttene er blitt hus og er mye mer i bruk, blir presset på vårt helsetilbud tilsvarende større, sier ordfører Hegland i Kragerø kommune.
Han peker på at det i dag ikke finnes noen refusjonsordninger som gjør at hyttefolkets hjemkommune må plukke opp regningen for helsetjenester. De utgiftene må hyttekommunen selv ta.
– Det burde vært en refusjonsordning på dette feltet, og sammen med Trysil har vi tatt et tverrpolitisk initiativ til dette. Men foreløpig er tallmaterialet for svakt mens mange andre faktorer kompliserer, så det er nok langt fram før vi eventuelt får et kompensasjonssystem som kan fungere, vedgår Hegland.
