Tro og vitenskap er et engasjerende tema, og mange og tykke bøker har vært skrevet om dette.

I forrige uke ble en ny norsk bok lansert om emnet. Tro og vitenskap - sammenheng eller sammenstøt (Lunde forlag) er en antologi med bidragsytere fra et tverrsnitt av det kristne Norge.

Temaene spenner fra Charles Darwins syn på religion til et kapittel om hva til hva Bibelen har gitt vitenskapen med undertittelen “når haren tygger drøv”.

I etterkant av lanseringen samlet forskning.no fire av dem som på forskjellig vis har bidratt til antologien.

Bredt spekter

Espen Utaker er redaktør for Tro og vitenskap. Til daglig redigerer han bladet Agenda 3:16, et blad som eies av misjonsorganisasjonen Normisjon.

Bjørn Are Davidsen er sivilingeniør, og har skrevet flere bøker. I Tro og vitenskap har han bidratt med et kapittel der han imøtegår det han mener er myter om at kristendommen er vitenskapsfiendtlig.

Katarina Pajchel er nonne i Dominikanerordenen, og arbeider til daglig med teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Hun deltar som intervjuobjekt i Tro og vitenskap.

Jon Kvalbein er pensjonert rektor og en kjent skribent. I denne sammenhengen har han særlig gjort seg bemerket som popularisator av såkalt Intelligent design, et tema han også skriver om i Tro og vitenskap.

Reaksjon mot kreasjonisme

Boken Tro og vitenskap er delvis en reaksjon mot kreasjonismen, forklarer redaktør Espen Utaker.

- Vårt Land skrev i fjor sommer at en del mer karismatiske bibelskoler her til lands underviser i ungjordskreasjonisme. Disse skolene hevder altså at jorden er rundt 10 000 år gammel og at skapelsesberetningen skal leses helt bokstavelig.

Dette satte en støkk i redaktøren.

- Det kan selvfølgelig være tvil og strid om vitenskapelige teorier, men helt opplagte ting som at jorden er eldre enn 10 000 år gammel bør man i hvert fall styre unna. Som kristen er jeg opptatt av å finne sannheten, både i kristendommen og vitenskapen. Det er veldig inspirerende for min kristne tro at tro og vitenskap kan være to sider av samme sak, og underbygge hverandre, sier Utaker.

- Men hva hvis man finner naturvitenskapelige resultater som ikke stemmer overens med det kristne verdensbildet?

- Da vil jeg si som Arne Garborg: “Sannheten om den så skal føre til Helvete”. Skulle naturvitenskapen vise at det er umulig at en Gud står bak, må jeg forholde meg til det. Men det er ikke noe som tyder på at naturvitenskapen kan påvise noe slikt. Derfor synes jeg det er like lett å tro at det står en skaper bak, som å tro det omvendte, sier Utaker.

Konstruert konflikt

Katarina Pajchel mener det ikke er noen konflikt mellom tro og vitenskap.

- Jeg tror denne konflikten er en konstruksjon, en konstruksjon som skyldes at mange ikke vet nok om hva naturvitenskap er, hvilke metoder den bruker og hvilke spørsmål vitenskapen stiller. De vet også for lite om hvilke svar naturvitenskapen kan gi uten å gå utover sine grenser, sier Pajchel.

Hun mener den samme kunnskapsløsheten merkes på området for religion og tro.

- Teologi er også et fag med sine metoder og sannheter, akkurat som naturvitenskapen, men teologi og naturvitenskap har hvert sitt språk og hvert sitt verdensbilde.

- Jeg ser likevel to mulige konflikter mellom de to. Det ene er når den ene parten går ut over sitt område, som når man leser Bibelen som en naturfagsbok eller når vitenskapen påberoper seg å kunne besvare etiske eller eksistensielle spørsmål.

- Det andre konfliktområdet er kanskje ikke det naturvitenskapen finner ut, men hvordan man tolker disse funnene. Vi trenger ikke være redde for naturvitenskapen, men skeptiske dersom man bruker den for å fremme et rent materialistisk verdensbilde, med sosialdarwinismen som et ytterliggående eksempel, sier Pajchel.

Verdifri naturvitenskap?

Bjørn Are Davidsen nikker anerkjennende. Han mener at mye av bildet av kristendommen som en hindring for vitenskapen er basert på myter. Påstanden om at kirken lærte at jorden var flat er et eksempel på en slik myte.

- Slik jeg ser det, er det vanskelig å finne veier fra naturvitenskapen til verdier, men lettere å finne veier fra verdier til naturvitenskap.

- Selve eksistensen av naturvitenskap er et kulturelt prosjekt som bygger på en rekke trosoppfatninger om hvordan virkeligheten er. For eksempel at det er en orden i universet. Hadde man ment at verden bare var kaos, ville det ikke vært noen vits i å studere naturen og dermed etablere en naturvitenskap.

- Det jeg mener er viktig å snakke om når det gjelder tro og vitenskap, er at enhver forsker har en tro, bevisst eller ubevisst, som driver dem til ett eller annet. Enten man er hindu, kristen eller ateist kan man bruke naturvitenskap, eller bli interessert i naturvitenskap, for å fremme sine livsprosjekt.

- Dette er det viktig å huske på, understreker Davidsen.

Det godes problem?

Jon Kvalbein minner om at “det ondes problem”, spørsmålet om hvordan det kan være så mye ondt i verden, ikke kan løses av vitenskapen.

- Det ondes problem er et reelt problem. Ingen av oss makter å svare på hvorfor det er så mye ondt i verden. Men dette er ikke et felt naturvitenskapen kan bevege seg inn i; vitenskapen kan ikke måle godt og ondt. Så dette er et område for filosofien og teologien, sier Kvalbein.

- Jeg pretenderer ikke å komme med et svar på hvor det onde kommer fra, men jeg pleier å kaste spørsmålet tilbake: Jeg spør darwinistene hvor det gode kommer fra. For hvis meningen er å overleve og få mest mulig avkom, blir vi jo bundet til å være alles kamp mot alle.

- En moral som vokser ut av en slik rendyrket darwinisme vil være mye verre enn den kristne. Ondskapens problem løser vi ikke via vitenskapen, men når Gud har gitt oss frihet, inkludert muligheten til å velge feil, er det aller meste av ondskapen i verden menneskers feil, sier Kvalbein.