Det er ikke sunt med for mye stillesitting. De som sitter mye – over åtte timer av sin våkne dag – har høyere risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og noen typer kreft.

Samtidig har du et begrenset antall timer i døgnet hvor du skal jobbe, hente barn fra barnehagen, handle mat, tømme oppvaskmaskina og ideelt sett også få med deg den nyeste episoden av favoritt-TV-serien din.

Og oppi det hele skal du altså trene, eller i alle fall være i moderat fysisk aktivitet i minst 150 minutter i løpet av uka, etter anbefalinger fra Helsedirektoratet.

Det virker derfor åpenbart at de som prioriterer trening, må prioritere bort andre aktiviteter for å få timeplanen til å gå opp. Men en nylig publisert finsk studie tyder på at det i hvert fall ikke er TV-tiden som ryker først. I alle fall blant menn som trener mye.

Trente mye, men så også mye på TV

I løpet av ti år har forskere fulgt i underkant av 3000 finner i alderen 24 til 39 år og kartlagt fysisk aktivitet og TV-tid blant deltakerne.

Det viste seg at menn som trente mye, så på TV i omtrent to timer hver dag, sammenlignet med de som ikke var særlig aktive, som bare så på TV i én time daglig.

Dette gjaldt ikke for de kvinnelige deltakerne. Damene som trente mye, så mindre på TV, mens de som trente lite, hadde i snitt tre timer med TV-tid.

Kvinner og menn har ulik motivasjon for trening

I pressemeldingen fra Jyväskylä universitet tillater forskerne seg å spekulere på hva forskjellen skyldes:

– Det kan være at kvinner og menn har ulik motivasjon for å være fysisk aktive. Ifølge tidligere forskning er menn mer opptatt av mestring og konkurranse, mens kvinner motiveres mer av utseende og fysisk form, sier Xiaolin Yang i pressemeldingen. Yang er en av forskerne bak studien.

– I tillegg er kvinner mer helsebevisste enn det menn er. Dermed kan det være at denne bevisstheten blant kvinner som trener mye, har en effekt på hvor mye TV de velger å se, fortsetter Yang.

Det kan også skyldes hva kvinner og menn velger å bruke fritiden sin på:

– Ifølge studier på fordeling av tid bruker finske kvinner nesten en time mer på husarbeid i løpet av en gjennomsnittlig dag, enn det finske menn gjør. Altså kan det være at kvinner som bruker mer tid på fysisk aktivitet, nedprioriterer TV-tid og ikke tiden de bruker på husarbeid, sier Irinja Lounassalo i samme pressemelding. Lounassalo har også jobbet med studien.

Selvrapportert aktivitet

Likevel påpeker forskerne selv at studien har en ganske åpenbar svakhet: Tallene er basert på selvrapportering. Altså har deltakerne selv vurdert hvor mye de ser på TV og hvor ofte og intensivt de trener. Her er det trolig rom for både overdrivelser og underdrivelser, og forskerne kan ikke være skråsikre på at det deltakerne oppgir stemmer overens med virkeligheten.

Forskerne målte heller ikke hvordan det stod til med helsa til deltakerne i studien og kan derfor ikke si om den ene gruppa faktisk var sunnere enn den andre. En amerikansk studie fra 2011 viste for eksempel at for mye stillesitting øker risikoen for død og sykdom, uavhengig av hvor fysisk aktiv man er, ifølge en artikkel i NHI.no. Dersom de som trente mye likevel satt stille resten av dagen, er det ikke sikkert de hadde lavere risiko for sykdom og død.

Samtidig skal det ikke mye fysisk aktivitet til for å få helsegevinst. I en forskning.no-artikkel fra 2019 oppfordret forskere til en endring av norske retningslinjer for å få frem at all aktivitet har god effekt, selv i bare noen få minutter av gangen.

Referanse:

Yang, X. m.fl: Associations Between Trajectories of Leisure-Time Physical Activity and Television Viewing Time Across Adulthood: The Cardiovascular Risk in Young Finns Study. Journal of Physical Activity and Health

Les også:

100 PAI: Et enkelt tall forteller om du trener nok

Slik blir helsa bedre med fysisk aktivitet

Lite tyder på at unge er blitt mindre aktive