Branns Carl-Erik Torp segnet om under eliteseriekampen mellom Sogndal og Brann i 2011. Han ble båret av banen og fikk hjertestans i spillertunnelen. Etter at han fikk hjerte-lunge-redning og det ble brukt hjertestarter startet hjertet igjen. (Foto: Tor Yttri, NTB Scanpix)
Branns Carl-Erik Torp segnet om under eliteseriekampen mellom Sogndal og Brann i 2011. Han ble båret av banen og fikk hjertestans i spillertunnelen. Etter at han fikk hjerte-lunge-redning og det ble brukt hjertestarter startet hjertet igjen. (Foto: Tor Yttri, NTB Scanpix)

Obligatorisk hjertesjekk av fotballspillere gir falsk trygghet

Metodene som brukes til masseundersøkelser av hjertene til toppspillere i fotball, er ikke gode nok. Men ny forskning kan gjøre undersøkelsene bedre og billigere.

Publisert

En fotballspiller i 20-årene faller brått om midt i en kamp. Hjertet hans har plutselig sluttet å slå. Helsepersonell styrter til, lagkamerater går fortvilte omkring, publikum blir stille. Kampen stopper, men kameraene ruller. Dramatikken overføres direkte til millioner av fans.

Plutselig hjertestans i fotballen hadde i 2008 fått så stor oppmerksomhet at det europeiske fotballforbundet (UEFA) innførte hjertescreening, som betyr at man undersøker hjertet til en stor gruppe friske personer for å se om man finner sykdom.

Norges Fotballforbund fulgte opp med tilsvarende masseundersøkelse av alle spillerne i Tippeligaen og Adeccoligaen. Endelig kunne spillere, støtteapparat og supportere føle seg trygge. Eller kunne de?

– Nei, dessverre, sier lege og stipendiat Hilde Moseby Berge ved Norges idrettshøgskole.

– Screening er bra hvis den er god nok, men vi har ikke gode nok metoder per i dag. Undersøkelsene avdekker ikke alle alvorlige tilfeller, og noen av spillerne vi tror er i risikosonen, er helt friske.

Gjennom flere år har Moseby Berge forsket på hjertescreening av mannlige fotballspillere. I denne måneden disputerer hun over doktoravhandlingen Det norske idrettshjertet.

Usikker fotballspiller

Norske Mads Stokkelien er angrepsspiller på New York Cosmos. Han er selv blitt hjertesjekket begge gangene han har signert proffkontrakter.

Etter skremmende episoder med plutselig hjertestans i inn- og utland mente han at UEFAs pålegg var en flott måte å ivareta spillerne på. For ham var det betryggende å få bekreftelsen på at alt var som det skulle.

– Men etter at jeg leste om denne forskningen legger jeg ikke lenger særlig vekt på bekreftelsen jeg fikk, sier han etter å ha blitt gjort oppmerksom på Moseby Berges funn.

Mads Stokkelien. (Foto: New York Cosmos)
Mads Stokkelien. (Foto: New York Cosmos)

Proffspilleren antok, som de fleste andre, at metodene var gode nok og at en slik masseundersøkelse var en positiv ivaretakelse av spillerne.

– Det er helt klart at dette gir meg en annen innstilling til screening av fotballspillere enn det jeg hadde tidligere. Jeg stiller meg spørrende til om det er riktig og nødvendig å bruke så mye ressurser på noe som kan gi en falsk trygghet eller en unødvendig belastning for de det gjelder, forteller han.

Dropp ultralyd – følg opp høyt blodtrykk

En vanlig hjertescreening består i dag av tre undersøkelser: Registrering av hjertets elektriske aktivitet (EKG) under hvile, ultralyd av hjertet, og blodtrykksmåling.

Hjerteinfarkt er en av de vanligste dødsårsakene på fotballbanen. Men EKG under hvile og ultralyd avdekker ikke forkalkninger i hjertets blodårer, som på sikt kan føre til infarkt.

Moseby Berge undersøkte sammenhengen mellom høyt blodtrykk og hjertelidelse – og gjorde et viktig funn:

– I mange tilfeller der legene har funnet høyt blodtrykk, har ikke spillerne blitt fulgt opp videre. Det er tross alt snakk om unge, slanke og godt trente personer.

Men det viste seg at høyt blodtrykk var forbundet med forandringer i hjertet hos spillerne.

– Når vi også vet at personer med høyt blodtrykk i ung alder har større risiko for hjerte- og karsykdommer når de blir eldre, må unge spillere med høyt blodtrykk følges opp.

I tillegg viste forskningen til Moseby Berge og hennes kolleger at ultralydundersøkelse av hjertet er unødvendig.

– Da vi gikk gjennom resultatene fra de spillerne som var testet, var det ingen tilstander som ble oppdaget ved hjelp av ultralyd, som ikke også ble oppdaget gjennom EKG og blodtrykksmåling, sier hun.

En ultralydundersøkelse må gjennomføres av en hjertespesialist, mens EKG kan gjennomføres av leger som kan EKG. Dermed blir det både enklere og billigere med masseundersøkelser dersom man dropper ultralyd.

Funnet underbygges av forskere i London og Qatar, som også har vist at ultralyd ikke er nødvendig.

Hva er normalt?

Hilde Moseby Berge ved Norges Idrettshøgskole. (Foto: Andreas B. Johansen)
Hilde Moseby Berge ved Norges Idrettshøgskole. (Foto: Andreas B. Johansen)

Å lese EKG korrekt er veldig krevende og en kompetanse det tar lang tid å tilegne seg.

– Dessuten må man vite hvilke kriterier som gjelder for idrettsutøvere som trener mye. De har helt andre utslag enn personer som trener normalt eller lite, forklarer Moseby Berge.

Stipendiaten har jobbet tett med professor Jonathan Drezner ved University of Washington i Seattle. Han var initiativtaker til nye kriterier, kalt Seattle-kriteriene, for tolking av EKG hos idrettsutøvere.

Med de gamle kriteriene blir mange EKG-forandringer som ikke er farlige, registrert som risikotilfeller. Dette fører til mange unødvendige undersøkelser ved oppfølging. Seattle- kriteriene gir færre tilfeller av at det ser ut som om det er noe galt uten at det er det.

Seattle-kriteriene ligger gratis tilgjengelig på nettet for alle leger som ønsker å oppdatere seg på EKG for idrettsutøvere, men bare fem nordmenn har gjennomført opplæringen. Det bekymrer Moseby Berge.

– Jeg håper inderlig at flere gjennomfører denne elektroniske opplæringen, for legene må vite hvilke kriterier som gjelder. Ellers vet man jo ikke hva som er normalt og unormalt når man screener et lag.

Kommet for å bli

Mads Stokkelien ønsker seg en god nok metode for hjertescreening.

– Som toppidrettsutøvere presser vi kroppen maksimalt. Under slike belastninger hadde det vært betryggende å vite om kroppen er i stand til å tåle en slik påkjenning.

– Derfor håper jeg det blir utviklet en forbedret metode, slik at dagens praksis med utvidet kontroll av toppidrettsutøvere kan fortsette – uten at det gir falsk trygghet, sier han.

Hilde Moseby Berge er enig.

– Kriteriene for tolking av EKG blir stadig bedre, og med moderne EKG-apparater ser fremtiden mer lovende ut. Men vi får uansett ikke avdekket alle med risiko på denne måten. Spillerne er nødt til å være oppmerksomme på og ta symptomer på alvor, sier hun.

Mads Stokkelien tror fotballspillere generelt har tillitt til de som bestemmer at hjertescreening skal gjennomføres på alle fotballspillere. De fleste antar at det er en god metode for å forebygge hjertestans. 

– Men jeg tror veldig få er klar over at de undersøkelsene som brukes i dag tilsynelatende ikke er gode nok.

Stipendiaten er overbevist om at slike masseundersøkelser er kommet for å bli, men per i dag foreligger ikke forskning som gjør at hun kan anbefale hjertescreening av alle idrettsutøvere. 

– Når metodene blir bedre bør vi begynne screening av de toppidrettsutøverne som trener mest, det vil si ti timer i uka eller mer.

– På kort sikt er det likevel viktigst å gi opplæring i hjerte- og lungeredning og sørge for at hjertestartere er tilgjengelige. Vi vet at det redder liv.

Bakgrunn:

Hilde Moseby Berge er idrettslege og spesialist i allmennmedisin. Hun har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole. 23. september disputerer hun over doktorgradsavhandlingen Det norske idrettshjertet. Screening av 595 profesjonelle fotballspillere. Disputasen finner sted på Universitetet i Oslo.