Gym uten glede

At elever skal oppleve bevegelsesglede er et av de viktigste målene i kroppsøvingsfaget. Likevel opplever faget økende frafall og flere misfornøyde elever.

Publisert

Mye av gym-frafallet ser ut til å ha sammenheng med innføringen av Kunnskapsløftet, som har medført at karakterene i all hovedsak settes gjennom tester.

Prestasjonspresset dette medfører, gjør at elevene i stadig større grad opplever gymtimene som kjedelige og ensidige, noe som står i sterk kontrast til fagets hovedformål, nemlig at elevene skal oppleve bevegelsesglede og inspirasjon.

– Kroppsøvingsfaget i skolen har som mål at elever opplever fysisk aktivitet på en positiv måte. At vi er på vei bort fra dette er alvorlig, sier Idar Lyngstad, førstelektor i kroppsøving ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Kunnskapsministeren slo alarm

Lyngstad leder Utdanningsdirektoratets arbeidsgruppe som har gått gjennom kroppsøvingsfaget, på bestilling av Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som slo alarm da antall bekymringsmeldinger fra elevene tårnet seg opp.

– Det er et klart behov for en slik gjennomgang, sier Lyngstad. - Fokuset på prestasjon og ferdighet er blitt større, og elevene er ikke ut til å takle prestasjonskravet etter innføringa av Kunnskapsløftet.

Lyngstad har over flere år forsket på kroppsøvingsfaget og er i ferd med å fullføre en doktorgradsavhandling i idrettspedagogikk.

I tilknytning til dette ser han på bevegelsesgleden i kroppsøving, hvor han ønsker å få frem hvordan bevegelsesgleden registreres.

Mangelfullt forskningsfelt

– Dette er neppe ukjent for lærerne, som vet hva det dreier seg om. Men vitenskapelig er det ikke tematisert tidligere. Det finnes i dag lite eller ingen forskning på elevens uttrykksmåter for bevegelsesglede.

Lyngstad har studert elevers uttrykksmåter for bevegelsesglede ved hjelp av intervju- og fokusgruppedata fra seks lærere som underviser i kroppsøving i grunnskolen.

– Hos elever som er forsiktige og beskjedne i kroppsøvingstimene er uttrykksmåtene nesten ikke synlige, men de er likevel karakteristiske. Hos elever som uttrykker seg på en sterkere måte er det sjelden tvil: Disse elevene har det åpenbart gøy, og kan ikke la være å uttrykke dette.

Bevegelsesglede som danningens vesen

Bevegelsesgleden er ifølge Lyngstad aktivitets- og situasjonsbetinget, noe som gjør at den kan oppstå, eller forsvinne, på kort tid.

Bevegelsesglede påvirker samtidig kroppsøvingsundervisningen på en positiv måte, gir positiv selvfølelse hos elever, og er utviklende for personlig vekst, selvforståelse og identitetsdanning.

– Bevegelsesgleden er viktig for elevers danningsprosess i kroppsøvingsfaget, og er danningens vesen i kroppsøvingen, bokstavelig talt, sier Lyngstad.

I timer der elevene opplever bevegelsesglede, er det få avbrudd og konflikter i undervisningen, og det skapes et godt miljø. Elevers bevegelsesglede gir positive ringvirkninger for undervisnings- og læringsprosesser, og kan bre om seg blant store gruppe av elever.

Det blide fjeset

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Kunnskap om bevegelsesgledens ulike uttrykksmåter kan gi nyttig innsikt for både kroppsøvingslærere, utdanningen av kroppsøvingslærere og kroppsøvingslærerstudenter.

– Økt innsikt kan igjen føre til en videre tematisering av begrepet bevegelsesglede, til nytte for en videre pedagogisk diskusjon, sier Lyngstad.

– Dette er et veldig viktig område for samfunnet å ha oppmerksomhet på, for spesielt skolen som arena når jo ut til absolutt alle. At skolen og kroppsøvingsfaget skaper frafall fra fysisk aktivitet er veldig alvorlig, og slik kan det ikke fortsette!

– Vi trenger en tematisering av og en generell diskusjon opp mot begrepet danning, som er en del av fagets intensjon; det blide fjeset, og eleven som åpenbart trives, avslutter Lyngstad.

Referanse:

Lyngstad: “Bevegelsesgleden i kroppsøving”, i Nygård & Stene: Forskning Trøndelag - 2010, Tapir Akademisk forlag.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer