Forestillingen om at barn blir kjørt hit og dit gjelder i hvert fall ikke for barn på barneskolen, viser en ny studie fra Transportøkonomisk institutt (TØI).
De kommer seg nemlig til skolen stort sett på egen hånd.
Dette er gode nyheter for barnas helse, men også for regjeringen, som har satt et nasjonalt mål om at 80 prosent av barna i Norge skal gå eller sykle til skolen.
All denne gåingen, syklingen og busskjøringen hjelper derimot lite når barna blir kjørt overalt ellers. Undersøkelsen viser nemlig at barna oftere blir kjørt til fritidsaktiviteter etter skoletid.
Går ikke til trening
Mens nesten halvparten av barna går til skolen på egne ben, bruker 15 prosent sykkel og 15 prosent buss, tog eller trikk. Resten blir kjørt.
Men dette gjelder altså ikke når barna skal komme seg ut på ting etter skolen. Nærmere 80 prosent av barna som driver med idrett, for eksempel, blir kjørt til trening og konkurranser av foreldrene sine.
– Dette er ikke like ille for barn som driver med andre fritidsaktiviteter som kor, korps og fritidsklubber. De kommer seg oftere fram på egen hånd ved å sykle eller gå, sier Susanne Nordbakke ved TØI.
– Men ikke så ofte som de gjør til skolen, påpeker hun.
Nordbakke har sammen med kollega Randi Hjorthol intervjuet 1463 foreldre om reisevanene til barna sine, som er mellom seks og tolv år gamle.
Barn som spiller fotball er jo sporty folk, så hvorfor ikke gå eller sykle til trening? For lange avstander, er svaret foreldrene oppgir i undersøkelsen. (Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix)
Lange avstander
Hvorfor er det sånn at barna som regel klarer seg selv til skolen, men trenger skyss til aktiviteter etter skoletid? Og hvorfor gjelder det spesielt for idretten?
Nordbakke mener beliggenheten har mye å si.
– Skolen ligger jo som regel i nabolaget, mens folk velger fritidsaktiviteter på kryss og tvers. Kamper og konkurranser skjer jo ofte andre steder, gjerne langt av gårde, sier hun.
– Det kan også ha å gjøre med utfordringer knyttet til trafikk og trafikksikkerhet og at det ofte er mørkt på ettermiddagene i Norge.
Hun mener det er viktig at barn går til skolen, nesten uansett hvor langt det måtte være.
– Det å bevege seg beskytter helsa vår, sier hun.
– Og det handler ikke bare om å motvirke overvekt, men også om å ta vare på vår fysiske og psykiske helse.
Hovengen mener også skoleveien kan være et sted der barna sosialiserer seg med andre barn, utenfor kontroll av foreldre og lærere. Barn snakker da med andre barn som de nødvendigvis ikke henger sammen med ellers.
– Og det å etablere gode gåvaner tidlig i livet kan jo gjøre at folk begynner å gå mer seinere i livet, legger hun til.
Selv om flesteparten av barna kommer seg til skolen selv, er det fortsatt en del foreldre som velger å kjøre barna sine til skolen. Og de oppgir flere ulike grunner: Skolen ligger på veien til jobb, det er den raskeste og enkleste måten, de sparer tid, det er for langt å gå eller sykle og at barnet selv ønsker å bli kjørt.
Men trafikken er likevel den viktigste grunnen til at foreldrene ikke vil la barna ta skoleveien fatt.
– Det handler ofte om tett trafikk og høy hastighet langs veien, og det at det ofte mangler gang- og sykkelvei, fortau og fotgjengerfelt, sier Nordbakke.
Man skulle kanskje tro at de som bor i byen, er mest engstelige for at barna går alene til skolen. Sånn er det ikke. Det viser seg at barna som bor på landet, går og sykler mindre enn barna i de store byene.
Annonse
Svært få foreldre mente at skoleveien var utrygg på grunn av andre forhold enn trafikken.
Jo tettere, jo bedre
Torill Nyseth, professor ved Universitetet i Tromsø, mener god planlegging kan gjøre mye for å få barn til å komme seg frem på egen hånd.
– For eksempel kan bedre uterom gjøre det lettere for barn å gå til både skole og fritidsaktiviteter, sier hun.
Med uterom mener hun blant annet parker, bakgårder og idrettsplasser, og de bør ligge i nærheten av der barn bor.
– Generelt er kompakt byutvikling, som jo reduserer behovet for bruk av privatbil, noe som gjør at sykkel og gange blir de mest naturlige transportmidlene også for barn, sier Nyseth.
Kanskje ikke så rart, da, at bybarna går og sykler mer til skole og fritidsaktiviteter enn barna som bor i mindre tettbygde strøk.
– På bygda er man generelt mer avhengig av bil fordi avstandene er lenger, også til skolen, sier forskeren.
– I enkelte distrikter med få barn er dessuten mange bygdeskoler lagt ned. Det betyr at mange barn har fått en svært lang skolevei der det er helt uaktuelt å gå eller sykle.
På Korsvoll skole i Oslo har elevene i år kartlagt trafikksikkerheten og reisevaner for egen skolevei i en egen mobilapp. Skolepatruljen passer på de mest belastede veiene. (Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix)
Barna skal selv gi tilbakemelding
Annonse
Nå har TØI satt i gang et prosjekt der barn i Oslo skal bruke mobilen til gi tilbakemelding om trafikksikkerhet og hvordan de synes det er på skoleveien.
De skal si ifra om de reiser alene eller sammen med andre, om de går til fots, sykler, reiser kollektivt eller med bil til skolen.
Informasjonen som barna gir skal blant annet brukes for å sette igang nye trafikksikkerhetstiltak.
