– Det er blitt planlagt angrep, og det har vært mindre angrep, men ikke noe som ligner på dette, sier Ravndal, som har kartlagt høyreekstrem vold i Vest-Europa, til NTB.

Ravndal, som er stipendiat ved Forsvarets forskningsinstitutt og Senter for ekstremismestudier ved Universitetet i Oslo, understreker at Anders Behring Breivik ikke er blitt den revolusjonære ledestjernen som han håpet å bli.

Myndighetene i Bayern bekreftet torsdag at mannen som drepte ni mennesker i München 22. juli, sympatiserte med Breivik. I tillegg er det flere andre ting som tyder på at 18 år gamle David Ali Sonboly hadde høyreekstreme sympatier.

Han skal ha framhevet seg som arisk og tysk, og vært stolt av å ha bursdag på samme dag som Hitler.

Ensom ulv

– Dersom det bekreftes at München-angrepet hadde høyreekstrem motivasjon, er dette det absolutt dødeligste høyreekstreme angrepet etter 22. juli 2011. Vanligvis er det bare ett eller to ofre, sier Ravndal.

– De fleste drapene er det ensomme aktører, eller løst organiserte gjenger som står bak, sier han.

Tyske myndigheter sier at det ikke ser ut til at Sonboly var del av et nettverk.

– Det er blant de ensomme aktørene en finner folk som lar seg inspirere av Breivik. For de organiserte høyreekstreme i Vest-Europa er Breivik totalt uviktig, de vil ikke ha noe med ham å gjøre og tar avstand, sier Ravndal.

En 20-åring som drepte 20 barn og seks voksne i Sandy Hook i USA i 2012 skal også ha hyllet Breivik.

Trolig ikke kontakt

Ravndal tviler på at 18-åringen har vært i kontakt med Breivik, som soner sin forvaringsdom på avdeling for særlig høy sikkerhet i Skien fengsel.

– Hadde de diskutert noe politisk så ville ikke det kommet gjennom det brev-regimet som Breivik er underlagt, sier han.

Sonboly fikk psykiatrisk behandling for angst og depresjon. Det stemmer også med Ravndals kartlegging, for i mange tilfeller er det også innslag av mentale problemer.

Sonboly etterlot seg et langt brev, men det er ikke gjort offentlig. Selv om alt tyder på at Sonboly sympatiserte med høyreekstreme, vil ikke Ravndal konkludere om det var psykologi, ideologi eller fascinasjon for skoleskytinger som sto sterkest.

– Han hadde også åpenbart en fascinasjon for skoleangrep, som jo ikke er politisk, så det er vanskelig å si hva som veier tyngst, sier forskeren.