Det finnes mange kategorier av GPS-brukere i dag. Utstyret kan koste fra 500.000 til 500 kroner. Med GPS kan for eksempel platetektoniske bevegelser måles i millimetre (slike ørsmå bevegelser registreres ofte før jordskjelv). GPS er svært viktig i dagens militærteknologi, men der gjelder vel og merke andre parametre enn for sivil bruk, først og fremst at signalet ikke skal kunne forstyrres (i en krisesituasjon).
Kilde: UMB
Enhanced 911 (E911)-direktivet i USA har ført til intens forskning for å utvikle GPS-teknologien dithen at den også når innendørs.
Ifølge direktivet skal alle mobiltelefon-abonnenter automatisk kunne tilkjennegi nøyaktig posisjon og identitet ved et nødanrop. Dette blir snart også gjeldende i Europa, gjennom direktivet E112. Mobilen blir vår standard nødpeilesender.
1000 ganger mer følsom
"Boksen til høyre er en protype på HS-GPS mottakeren. På skjermen leses det av hvilke satelitter den har kontakt med (fem). Blå søyler viser at mottakeren selv dekoder navigasjonsmeldingen fra satelitten, mens de oransje indikerer at mottakeren kun klarer å måle avstanden til satellitten."
Førsteamanuensis Jon Glenn Omholt Gjevestad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) sitter med en prototype på en High Sensitivity GPS mottaker (HS-GPS). Den er 1000 ganger mer følsom enn en vanlig GPS-mottaker.
- Posisjonsnøyaktigheten blir fortsatt dårligere innendørs, mellom 10-100 meter. Dette imponerer nok ikke “GPS-freaks”, men for nødpeiling er det et stort framskritt bare å vite hvilken bygning nødanropet kommer fra, sier Omholt Gjevestad.
Letearbeidet kan riktignok fortsatt bli problematisk i et land med skyskrapere. Høyden kan fort være 50-150 meter feil, og da blir det jo ikke lett å vite hvilken etasje nødanropet kommer ifra.
- Små tilleggssensorer, for eksempel treghetsensorer (MEMS - Micro Electro Mechanical Systems) kan bli løsningen på denne begrensningen, spår GPS-forskeren.
Bruker mobilens datakanal
Det en HS-GPS faktisk klarer innendørs er å beregne avstanden til satellittene. Verre er det med den såkalte navigasjonsmeldingen - informasjonen satellitten sender ut om seg selv.
Uten dekoding av denne informasjonen vet ikke mottakeren hvor satellitten er, og følgelig heller ikke hvor den selv befinner seg.
Ved i tillegg å ta i bruk såkalt Assisted GPS (AGPS) kan i stedet mobilens datakanal brukes til å distribuere den manglende navigasjonsmeldingen.
En annen vesentlig forbedring med dette er kapasiteten til å følge det i utgangspunktet svært svake GPS-signalet, som altså blir ytterligere svekket innendørs.
AGPS gir mye større regnekraft, og identifiseringen av satellittene kan skje i en parallell prosess.
- Assisted GPS (AGPS) i mobiltelefoner innebærer et klar forbedring i forhold til dagens kartlegging av mobilbrukeren.
"Jon Glenn Omholt Gjevestad, førsteamanuensis på UMB."
- Nå registreres det kun hvilken basestasjon som er i nærheten av brukeren, noe som gir en usikkerhet på flere kilometer, sier Omholt Gjevestad.
Marked: mer enn 800 millioner enheter
- Mobil med støtte for AGPS kan fås på det frie markedet innen utgangen av året, anslår Omholt Gjevestad - uten å utelukke at en eller annen mobiloperatør allerede er på banen.
Markedet er ikke helt ubetydelig. I 2005 fantes det 800 millioner elektroniske “dupeditter” med innebygget GPS rundt om i verden.
Annonse
Vil du vite mer? Omholt Gjevestad og High Sensitivity GPS kan du se og høre mer om i programmet Schrødingers Katt på NRK1 i kveld.
