Kart, tekst, video, bilder og interaktive elementer som quizer kan bygges inn i apper for nettbrett og mobiltelefoner med dataverktøyet MLAB. Arild Bergh og Cecilie Jackbo Gran har utviklet MLAB, som kan brukes av folk uten kunnskap om programmering. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Mobil-apper uten programmering for Forsvaret

Også sivilister får tilgang, hvis de militære forskerne får det som de vil.

- Vi kaller den på spøk for Powerpoint-dødaren, sier Arild Bergh og peker på bildet fra videoprosjektøren. Der ser jeg hvordan en læringsapp for mobil og nettbrett tar form.

Vi er på Forsvarets forskningsinstitutt. Bergh og Cecilie Jackbo Gran har utviklet verktøyet Mobile Learning App Builder (MLAB) nesten fra bunnen av.

Byggeklosser

I MLAB bygges appene opp etter byggeklossprinsippet. Her trenges ingen kunnskap om programmering.

Slik ser skjermbildet til siste versjon av MLAB ut. Ikonene til venstre er komponenter som kan dras inn i hovedvinduet, som viser hvordan den ferdige appen vil se ut. (Foto: (Skjermdump: FFI))

- Se her. Nå drar jeg inn en modul for tekst, og en som viser et kart. Jackbo Gran drar små ikoner inn i vinduet. Hun er også ansvarlig for det enkle designet, renset for alt som kan forvirre.

- Tidligere har Powerpoint vært mye brukt til slik opplæring i Forsvaret. Vi vil at de som lager opplæringmateriell skal kjenne seg igjen. Men disse appene kan mye mer enn Powerpoint, sier Bergh.

MLAB har ferdiglagede byggeklosser eller komponenter som kan vise for eksempel tekst, bilder, video og kart i appen.

Andre komponenter er mer interaktive. De kan også motta og sende informasjon, for eksempel svar fra en quiz eller informasjon om hvor brukeren er.

Bergh understreker at MLAB ikke er et ferdig produkt, men en måte å utforske bruken av apper på. Hvordan flyter informasjonen, hvordan foregår læring, og hvordan påvirker appene måten vi jobber på? Slike spørsmål er det Bergh og Jackbo Gran vil finne svar på.

Mobil opplæring

En tidlig utviklingsversjon ble vist til panserkjøreskolen på Rena i Hedmark, der stridsvognførere utdannes. Hensikten med appen var for eksempel å spore hvor elevene kjører.

- Dette vakte begeistring. De følte at at dette var noe av det mest produktive de hadde sett, forteller Bergh.

- Det er en enorm appetitt på opplæringsmateriell i Forsvaret. De som læres opp, er ofte flere forskjellige steder og flytter seg ofte, noen ganger ut i felten, fortsetter han.

Derfor trenger de opplæringsmateriell de kan ta med seg på mobil og nettbrett. Også hundeførere i heimvernet har brukt slikt materiell tidligere. Her kommer MLAB inn.

Nettbrett og mobiltelefoner gjør det mulig å ta med opplæringsmateriell ut i felten. Her bruker en hundetrener i Heimvernet en app som er utviklet i en tidlig fase av prosjektet til Jackbo Gran og Bergh. (Foto: FFI)

Informasjon i krisesituasjoner

- Vi samarbeider nå med Forsvarets høgskole for å ta i bruk MLAB på beste måte i Forsvaret. De har en avdeling for avansert distribuert læring, og målet er å bygge opp en helt ny prosess rundt opplæringen, sier Bergh.

MLAB kan også komme til nytte i FFIs prosjekt “SINETT 3.0 –Smart samhandling i det nye informasjonslandskapet”. Her inngår også forskning rundt hvordan militærvesen og sivilsamfunnet kan samarbeide i store krisesituasjoner. MLAB skal brukes for å lage apper som kan utforske denne typen beredskap.

- Med MLAB kunne vi for eksempel lage en app som henter inn relevante meldinger fra Twitter og andre kilder og viser dem på et kart som kan deles med andre, for eksempel redningstjeneste, politi og brannvesen, sier Bergh.

Egen «appstore»

Før Bergh og Jackbo Gran startet utviklingen, saumfarte de markedet for å finne ferdiglagede løsninger som kunne gjøre jobben. Men ingen passet helt.

- Noen var for kompliserte å bruke, andre var lukkede løsninger vi ikke kunne oppgradere selv, og noen krevde at du hadde nettforbindelse hele tiden, sier Bergh.

Dette siste kravet passer dårlig i Forsvaret. Noen områder er lukket ute fra nettet bak sikkerhetsmurer. Andre steder, ute i felten, kan også være uten nettdekning.  Apper må derfor kunne brukes bare lokalt, på den enkelte telefon eller nettbrett.

Derfor har også forskerne på FFI utviklet sin egen «appstore», spesielt for Forsvaret. Her kan brukerne laste ned oppdaterte versjoner av appene, akkurat som i de kommersielle appbutikkene.

Ønsker å spre MLAB

Men forskerne på FFI vil gjerne at MLAB skal spres utenfor Forsvaret. De vil at alle skal kunne bruke verktøyet for å lage egne apper. De håper også at programmet bak MLAB blir åpent, slik at andre kan utvikle det videre, for eksempel med nye byggeklosser eller komponenter.

Også andre deler av verden kan dra nytte av MLAB, viser reaksjoner utenfra. MLAB ble nemlig presentert i mai 2014 av Jackbo Gran på den årlige konferansen Advanced Distributed Learning til den nordiske organisasjonen for forsvarssamarbeid, Nordefco.

- Mange viste interesse, også en deltaker fra USA som mente at MLAB kunne bli et nyttig verktøy for utviklingsland, forteller hun.

Når en ny app skal bygges, starter brukeren med en mal. Så legges det til komponenter. Noen komponenter er enkle, for eksempel ren tekst. Noen er standardkomponenter, som video fra nettet, kart, film og bilder. Andre er komponenter med usynlige tilleggsegenskaper som jobber i bakgrunnen, for eksempel quizer som sender resultater tilbake til en server. (Foto: (Figur: FFI, tilpasset av forskning.no))

Nært til brukerne

- Dette ser spennende ut, kommenterer Jo Herstad, førsteamanuensis ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo.

Det er en fordel at programmet er utviklet i Norge, for norske forhold, mener han. Da er menyer og grensesnitt på norsk, men like viktig er det at de som utvikler programmet er nært til brukerne.

- Da kan programmet utvikles videre, ut fra tilbakemeldinger fra brukerne, både lærere som utvikler apper og studentene som bruker dem, sier han til forskning.no.

Slik bygges en app

En ny app lages i enkle trinn. Alt skjer i nettleseren. Først velger du et navn på appen, og en mal. Flere slike maler er tilgjengelige, og nye kan legges til. De er også utformet av Cecilie Jackbo Gran, og sikrer at appen har et rent og helhetlig utseende.

Da får du først en tom side, tilsvarende en tom skjerm i appen.  Du kan ha opptil 999 sider i en app. Så drar du inn komponenter på siden, for eksempel overskrift, tekst, bilder, video, kart eller quizzer. Etter behov kan nye komponenter utvikles og legges til i menyen.

Tekst og annet innhold i komponentene redigeres direkte i nettleseren. Noen ganger må du fylle ut dialogvinduer, for eksempel hvis du skal laste opp bilder eller legge til funksjoner som for eksempel at at appen sender svar fra en quiz tilbake til nettet. Du ser hva du får direkte.

Etter at alt innhold er på plass, kan du teste ut appen i et vindu i nettleseren som ligner en mobilskjerm. Du kan også sende appen for utprøving til mobil eller nettbrett. Når du er fornøyd, kan appen lastes opp til appbutikken, slik at andre kan ta den i bruk.

App-byggeren ser en enkel nettside med symboler, MLAB editor. Her bygges appen. Når den er klar, går den gjennom en app compiler, et dataprogram som pakker den til en app for Apples iOS, Android eller Windows Mobile. Så overføres appene til et appmarked, for eksempel Forsvarets eget. Det kan finnes på flere steder, også lokalt i lukkede nettverk bak sikkerhetsmurer. Studenten får alltid siste versjon av appen fra denne appbutikken. (Foto: (Figur: FFI, tilpasset av forskning.no))

Innpakkede nettsider

- Mesteparten av innholdet i komponentene er rett og slett nettsider, utformet etter den nyeste standarden HTML5, forteller Bergh.

- Disse nettsidene blir pakket inn i appen, ved hjelp av et åpent tilgjengelig program som heter Apache Cordova.  Cordova produserer adskilte app-versjoner for Apples iOs, Android og Windows Phone, fortsetter han.

Når nettsidene er pakket inn på denne måten, kan de kjøre helt selvstendig i fullskjerm på mobilen eller nettbrettet, uten bruk av nettleser.

- Det er en fordel at app-byggeren bruker åpne standarder som HTML5, kommenterer Jo Herstad. Da vil det bli enklere å tilpasse appene til det som kalles universell utforming, hvis de skal brukes utenfor Forsvaret.

Universell utforming er en standard som skal sikre at også brukere med spesielle behov kan bruke appene, som dyslektikere, eldre med dårlig syn og synshemmede.

Sporer bruk for oppfølging av elever

I tillegg til HTML5, bruker nettsidene programmeringsspråket Javascript for å lage alle slags typer interaktivitet, for eksempel å hente video fra nettet, eller sende ut innholdet i et svarskjema. Utseendet defineres med det som kalles cascading style sheets versjon 3, CSS3.

MLAB-apper kan også benytte seg av skytjenester, for eksempel databaser på nett, læringsverktøy som Moodle og Google Maps for å lagre eller hente data.

- Appene kan også sende fra seg informasjon om bruken av appen. Hvem bruker den? Hvor lenge er brukeren på hver side? Personvernhensyn må selvsagt respekteres, men dette gir kursledere mulighet til å følge opp elevene sine tettere og bedre, sier Bergh.

Powered by Labrador CMS