Tusenvis av ofre ble fotografert før de ble tatt med ut på Kambodsjas dødsmarker. Der ventet nådeløse Røde Khmer-soldater, som slo og hakket dem i hjel, eller kvalte dem med plastposer for å spare ammunisjon. Fra minnesmerke for ofrene. (Arkivfoto: Nils-Inge Kruhaug, NTB scanpix)
Georadar skal finne levninger etter Røde Khmers ofre
På landsbygda i Kambodsja brukes georadar til å lokalisere mulige massegraver med levninger etter de som ble drept under Røde Khmers skrekkvelde på 1970-tallet.
NTB.
Ingen vet sikkert hvor mange som måtte bøte med livet da Pol Pot og hans regime innførte en totalitær ultra-maoistisk stat i årene 1975–1979. Noen anslår at så mange som to millioner ble drept. Ofrene ble skutt, hakket og slått til døde, døde av utmattelse etter hardt arbeid eller herjet av sykdommer.
Mange av de døde endte i hurtig gravde massegraver, eller de ble slengt i landets rismarker eller i huler.
Ny teknologi
På Tuol Sleng-museet, lokalene til Røde Khmers tidligere torturfengsel i Phnom Penh er noen av hodeskallene som ble funnet i massegraver utstilt. (Arkivfoto: Erlend Aas / NTB scanpix)
Mange av de såkalte «dødsmarkene» er kartlagt, og det er over 20 000 kjente massegraver der fire eller flere personer liker i samme grav. Forskere bruker nå georadar til å skaffe seg mer informasjon om de kjente massegravene og kanskje finne hittil ukjente gravsteder.
– Dette er første gang vi har brukt slikt høyteknologisk utstyr i Kambodsja til å finne massegraver fra Røde Khmer, sier Pheng Pong-Rasy fra Kambodsjas dokumentasjonssenter, som leder arbeidet. Senteret startet kartleggingen i den østlige provinsen Prey Veng, der den geriljagruppen som etter hvert skulle ta kontroll over hele landet, tidlig fikk et fotfeste.
– Barna må kjenne historien og vite hva som skjedde der de bor, sier Pheng.
Tidligere funn
– Der det finnes gjenstander under bakken eller grunnen har vært endret eller det har vært gravd hull, vises det, sier direktør Michael Henshaw i SparrowHawk Far East, selskapet som prøver ut georadaren i Kambodsja.
– Den er godt egnet til å finne vannrør og strømledninger under bakken, den er egnet til arkeologi, og den har blitt brukt til å finne massegraver, sier han.
Både graver fra den spanske borgerkrigen på 1930-tallet og krigen i Bosnia på 1990-tallet har blitt funnet med georadar. I Mexico har den bidratt til å finne levningene etter minst 166 drepte i delstaten Veracruz, der narkokartellene herjer. Her hjemme ble teknologien nylig brukt til å avdekke en mulig gravhaug fra vikingtiden.
