I denne saken fra november 2019 fortalte Marte Rykkje Halstensen hvordan livet forandret seg radikalt etter at hun deltok i en studie ved sykehuset på Stord.

Halstensen fikk transplantert avføring fra en frisk donor inn i tarmen – en såkalt fekaltransplantasjon. I løpet av få uker gikk hun fra å slite med konstante magesmerter, forstoppelse og blødende tarm, til å være frisk.

Og det var ikke bare Halstensen. Nesten 90 prosent opplevde bedring, og nesten 50 prosent ble friske. I 2020 ble resultatene fra studien publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Gut.

Det gikk ikke upåaktet hen.

– Resultatene fra en ny studie antyder at fekaltransplantasjon kan bli en effektiv behandling for irritabel tarmsyndrom (IBS), kommenterte for eksempel to forskere i Nature Reviews Gastroenterology & Hepatology.

I The Lancet Gastroenterology & Hepatology ble resultatene fra Stord beskrevet som imponerende.

Men kommentatorene påpeker begge et viktig poeng:

Vi vet ikke hvorfor det virket så godt i studien på Stord. Dette blir det viktig å finne ut av.

Svært sprikende resultater

Det er tidligere gjort en håndfull studier av fekaltransplantasjon mot IBS. Resultatene er mildt sagt sprikende.

I et av tilfellene viste det seg faktisk at placebogruppa hadde bedre resultat enn de som fikk den virkelige behandlingen. Andre studier har vist moderate forbedringer.

Noe av forklaringen på disse store forskjellene, kan være at forskere foreløpig ikke har noen standard måte å gjøre slike transplantasjoner på. Forskningsfeltet er helt i startgropa, og forskerne må prøve seg fram.

Noen bruker for eksempel én donor, andre blander avføring fra flere. Noen gir en dose, mens andre gir flere. I noen forsøk blir den nye tarmfloraen satt inn i tykktarmen, mens andre deltagere svelger kapsler som løser seg opp nede i tarmsystemet.

Alt dette kan påvirke resultatet, og kan dermed være noe av hemmeligheten bak en eventuell suksess.

Derfor er det ekstremt viktig å forske videre på dette, mener Magdy El-Salhy, professor ved Universitetet i Bergen, overlege ved Stord sykehus og leder av studien på fekaltransplantasjon.

– Gylden mulighet

– Vi har fått en gylden mulighet her, sier El-Salhy.

– Vi var heldige og fikk bra resultater, og nå må vi forske på hvilken faktor som gjør det.

Selv tror han donoren kan spille en viktig rolle. I forsøket på Stord har de brukt en svært nøye utvalgt superdonor, med svært god helse og tarmflora. Men det kan også være andre faktorer.

– Vår donor fryser for eksempel ned avføringen og leverer den frossen.

Dette kan ha betydning, fordi mange av bakteriene i tarmen ikke tåler å oppholde seg lenge i luft. Kanskje overlever flere når de fryses ned umiddelbart?

Dessuten setter El-Salhy inn tarmfloraen i øverst i tarmen, via et gastroskop som føres igjennom magesekken og ned til begynnelsen av tynntarmen. Kanskje har det noe å si?

Kan tynntarmen ha noe å si?

Vanligvis har man hovedsakelig knyttet IBS til tykktarmen. For noen få tiår siden var det opplest og vedtatt at det var i tykktarmen bakteriene befant seg. Tynntarmen og magesekken ble ansett som nærmest steril.

Men manglende funn av bakterier i tynntarmen kan tenkes å ha andre årsaker, tror El-Sahly.

– Mange bakterier i tynntarmen er anaerobe. De dør i luft og vi kan ikke dyrke dem.

Men nye teknikker for DNA-sekvensering har vist at det slett ikke er fritt for mikrober i tynntarmen.

– Kanskje er tynntarmsbakterier viktigere enn vi tror, sier El-Salhy.

Nå frykter han at de aldri vil finne ut av hva som ga resultatene i studien på Stord.

Prosjektet får nemlig ikke midler til å fortsette.

Verdt støtte, men ikke prioritert

El-Salhy har søkt om forskningsmidler både hos Helse Vest og Forskningsrådet. Men begge søknader fikk avslag.

Prosjektet anses som verdt å støtte, men en overordnet vurdering konkluderte med at forskningsprosjektet ikke oppnådde tilstrekkelig prioritet til å kvalifisere for støtte, skriver Helse Vest i sin begrunnelse.

Forskningsdirektør Renate Grüner fra Helse Vest skriver til forskning.no at avgjørelsen ikke handler om en nedprioritering av diagnosen IBS.

– Ingen områder vurderes som mer eller mindre viktig enn andre. Men det er stor konkurranse om de tilgjengelige midlene, skriver Grüner.

Prosjektsøknadene vurderes etter vitenskapelig kvalitet og klinisk nytte. Av de 276 prosjektene som søkte om støtte, ble bare 54 tildelt midler.

– Som tidligere år, var det også denne gang veldig høy kvalitet på søknadene. Det betyr ikke at prosjekter som får avslag ikke er støtteverdige.

– Prosjektet det vises til har tidligere fått støtte fra Helse Vest, fra 2018 til 2020 fikk det totalt 3,6 millioner kroner. At prosjektet ikke nådde opp denne runden handler om at det er hard konkurranse om en begrenset pott forskningsmidler, skriver Grüner.

Pasientene har startet innsamlingsaksjon

Avslaget har imidlertid vakt store reaksjoner, både blant pasienter som har fått hjelp igjennom prosjektet, og Landsforeningen mot tarmsykdommer.

– Dagens behandlingstilbud er et stort vakuum som trengs å fylles. Det er beklagelig at et lovende forskningsprosjekt skal avsluttes når det virker på 90 prosent av pasientene, og hvor målgruppen kan utgjøre hver femte nordmann, sier generalsekretær i LMF, Mads Johansson ifølge foreningens nettsider.

• Les også: Dette hjelper mot IBS

Foreningen har opprettet en innsamlingsaksjon hvor pengene skal gå til prosjektet. De har nå samlet inn rundt 130 000 kroner.

Også politikere har engasjert seg i saken.

Helge André Njåstad fra FrP sier til LMF at flere velgere i hans distrikt har gjort ham oppmerksom på saken. 19. april stilte Njåstad et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren Bent Høie, om ministeren vil ta initiativ til at prosjektet skal fortsette.

– Til det er mitt svar at jeg verken initierer eller direktefinansierer forskningsprosjekter. Det er de regionale helseforetakenes ansvar, svarte Høie.

Ikke uvanlig med avslag

Rasmus Goll ved UiT Norges Arktiske Universitet forsker selv på fekaltransplantasjon mot IBS, ved sykehuset i Harstad. Nylig fikk han tildelt midler for et stort prosjekt som skal rekruttere pasienter fra flere steder i landet.

Men Goll mener at avslag på søknad om forskningsmidler er hverdagskost for forskere.

– Det er slik forskningsfinansieringen fungerer – du får ti avslag for hver gang du får midler, sier han til forskning.no.

– Jeg kan skjønne at de blir lei seg for ikke å få penger, men da må de bare søke igjen neste år.

Goll tror likevel det kan ha vært spesielt vanskelig å få midler i år. Det har vært et ekstremt fokus på forskning rundt covid-19, og dette kan ha gjort potten til de andre prosjektene mindre, tror forskeren.

Goll er imidlertid enig med El-Salhy om at det er viktig å undersøke hvilke faktorer som bidro til resultatene på Stord.

Selv er han nysgjerrig på hvilken betydning det hadde at noen av El-Salhys pasienter fikk gjentatt behandlingen. I hans egen studie observerte Goll at det skjedde forandringer i tarmfloraen både hos pasienter som ble bedre og de som ikke fikk effekt av fekaltransplantasjon.

Muligens var forandringen bare for liten hos de som ikke ble bedre?

– Kanskje vi kunne økt suksessraten om vi hadde gitt mer enn én behandling? spekulerer Goll.

Trenger flere millioner

Professor Magdy El-Salhy, på sin side, er rørt over innsamlingsaksjonen i regi av LMF.

– Vi er takknemlige for alt vi får og skal gjøre det vi kan med de midlene vi har. Innsamlingen er et symbols på at pasienter har noe å si.

Men det trengs mye penger for å holde et slikt prosjekt i gang. El-Salhy anslår at de vil trenge 1,5 millioner i året, de neste fem årene. Han går selv snart av med pensjon, men er svært oppsatt på å hjelpe yngre forskere videre.

– Jeg har kollegaer her på Stord som gjerne vil fortsette prosjektet, sier han.

– Vi har brukt 15 år på å bygge opp forskningsmiljøet her. Nå har vi erfaring, lokaler, systemer og lister over 1500 pasienter som kan være med i studier. Det ville være meningsløst å kaste alt det bort.

– Mitt mål er at prosjektet skal fortsette til vi har mer bakgrunn og til vi har en dokumentert behandling, sier han.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Fire av ti voksne har problemer med magen og tarmen