La bestemor bli på sykehjemmet

Å bli innlagt på sykehus kan gjøre vondt verre for de gamle og aller skjøreste. Likevel legger vi inn sykehjemsbeboere langt hyppigere enn i andre land. Dette skjer til tross for at mange kunne fått like god behandling på sykehjemmet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox)

Ofte er folk på sykehjem svært gamle, de har et lavt funksjonsnivå og svekket helse med flere kroniske sykdommer.

Dette gjør dem sårbare for akutte sykdomstilstander og hendelser som innebærer at sykehusinnleggelse ofte må vurderes.

Men mange av sykehusinnleggelsene kunne vært unngått dersom beboerne hadde fått et likeverdig behandlingstilbud ved sykehjemmet.

Det mener forsker Birgitte Graverholt ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

- Det er godt dokumentert fra tidligere studier at sykehusopphold er svært uheldig for denne skjøre pasientgruppen.

Forvirring, redusert matinntak og liggesår er noen av konsekvensene.

- I tillegg kommer påkjenningen av å måtte forholde seg til et nytt sted og mange nye mennesker, sier Graverholt.

Utnytter ikke kompetansen på sykehjemmet

Graverholt har kartlagt omfanget av sykehusinnleggelser fra alle sykehjem i Bergen kommune over en toårs periode. Hun har studert diagnosene og hvor lenge personene har vært innlagt.

Et av funnene er at innleggelser skjedde langt hyppigere enn det som er vist i tilsvarende internasjonale studier.

Mange innleggelser her i landet skyldes trolig behov for diagnostiske tester og intravenøs behandling. Mye av dette kunne blitt gjort i sykehjemmet, ifølge Graverholt.

- Sykehjemmene har kompetansen, men mangler system som utnytter den. På et sykehjem må man forvente at det oppstår akutt sykdom. Likevel er det ofte ikke planlagt for dette, forteller forskeren.

Dersom vi hadde utnyttet kompetansen og tatt større hensyn til pasientens ønsker, kunne flere blitt behandlet på sykehjemmet, mener hun.

Hun tror det er flere årsaker til at dette ikke skjer.

Forsker Birgitte Graverholt mener flere sykehjemsbeboere kunne blitt behandlet på sykehjemmet fremfor å bli innlagt på sykehus når akutt sykdom oppstår. (Foto: Jørgen Barth)

- De ansatte mangler et støttesystem for beslutninger. For en sykepleier som står alene på nattevakt, kan det være vanskelig å måtte ta beslutningen alene.

Kunnskapsbaserte rutiner og retningslinjer for hvordan man skal handle i gitte tilfeller hadde gitt sykepleieren mer trygghet og støtte i slike situasjoner, poengterer hun.

Behov for å tenke nytt

Bedre diagnostiske hjelpemidler i sykehjemmene kunne også bidratt til færre innleggelser, ifølge forskeren.

EKG-undersøkelse på sykehjemmet og omreisende biler som tilbyr røntgenundersøkelser, er noen eksempler på tiltak som kan redusere belastingen for pasientene.

- Her er det rom for nytenking, sier Graverholt.

Hun understreker at målet ikke er å unngå sykehusinnleggelser for enhver pris. Pasienten skal heller ikke få et dårligere tilbud ved sykehjemmet, men et tilsvarende tilbud som er like godt og trygt.

Studien har også gitt et klarere bilde av hvilke tilstander som ofte gjør at folk sykehjem blir innlagt på sykehus.

Hyppigst er innleggelser knyttet til lunge og sirkulasjonssystemet, og fallrelaterte innleggelser. Til sammen står disse for 55 prosent av innleggelsene.

Hjem eller behandlingsinstitusjon?

Tradisjonell tankegang har vært at det er spesialisthelsetjenesten som skal gi behandling, og et sykehjem mest skal være et hjem. Men en slik skarpt deling er kanskje ikke konstruktiv.

- Vi må ut av denne «bokstenkingen» og tenke mer på hva som er pasientens beste, mener Graverholt.

Økonomi er også en viktig faktor. En akutt syk pasient trenger kanskje dyre medisiner og tettere oppfølging som krever mer av personalet.

- Derfor trengs det politiske insitamenter slik at sykehjemmene ikke blir straffet økonomisk av å ta større ansvar for akutt syke beboere, legger hun til.

Store variasjoner mellom sykehjemmene

Forskeren har også funnet at det er svært stor variasjon i antall sykehusinnleggelser mellom sykehjemmene. Sykehjemmet som har flest innleggelser legger inn sine beboere ni ganger så ofte som det sykehjemmet som legger inn færrest.

De minste sykehjemmene og de med flest korttidsplasser har de høyeste innleggelsesratene. Korttidsplasser genererer ofte flere innleggelser fordi mange av disse pasientene allerede kommer fra sykehus og gjerne må legges inn igjen fordi sykdommen forverres.

- Grunnen til at de minste sykehjemmene legger inn flest og de største færrest kan være stordriftsfordelen som de store sykehjemmene har. 

- På et lite sykehjem står du som ansatt mer alene om beslutningene. Dette forklarer noen av forskjellene, men ikke alt. Det gjenstår mye som ikke kan forklares, sier Graverholt.

Lite forskning på effekter av tiltak

Som en del av sin doktorgradsavhandling har Birgitte Graverholt laget en systematisk oversikt over alle studier i verden hvor det har vært forsket på effekter av tiltak for å redusere sykehusinnleggelser fra sykehjem.

Oversikten viser at det er gjort relativt lite forskning på dette feltet, til tross for at det er høyt prioritert helsepolitisk tema å redusere sykehusinnleggelser fra sykehjem.

Samtidig viser flere av de inkluderte studiene lovende resultater med tanke på å finne bedre og mer skånsomme behandlingsmåter enn å sende beboerne til sykehus.

Referanse:

Acute hospital admissions from nursing homes: Rates and characteristics; unwarranted variation and effects of interventions to reduce them”. Doktorgradsavhandling, Birgitte Graverholt, 2014.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer

Powered by Labrador CMS