Mer enn hver fjerde av alle voksne dansker plages av lukter og kjemiske stoffer. Tusenvis er så plaget at det går utover sosialt liv og arbeidsforhold. Det viser en ny doktorgradsavhandling.
HenrikBendixjournalist videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kjemisk miljøintoleranse
Kjemisk miljøintoleranse er en tilstand karakterisert av forskjellige selvrapporterte symptomer som oppstår etter å ha pustet inn selv små mengder lukter og kjemiske stoffer, for eksempel fra parfymerte produkter, eksos og vanlige rengjøringsmidler.
Mange dansker blir syke av de luktene som omgir oss i hverdagen. En ny undersøkelse viser at hele 27 prosent av alle dansker er så plaget av dufter og kjemikalier at de får symptomer som hodepine og irritasjon av luftveier.
I undersøkelsen fikk 6000 tilfeldig utvalgte innbyggere i København tilsendt til et spørreskjema om reaksjoner og overfølsomhet. Deltakerne var mellom 18 og 69 år.
4242 svarte på skjemaene og av disse meldte en halv prosent at de både opplever sosiale problemer og problemer i arbeidslivet på grunn av symptomer knyttet til lukter og kjemiske stoffer.
Det tilsvarer ifølge Videncenter for Duft og Kemikaleoverfølsomhed at 17 000 voksne dansker er hardt rammet av overfølsomheten.
Trykksaker kan gi hodepine
– Jeg har undersøkt hvor utbredte symptomene er i Danmark, og kartla samtidig hvor hardt rammet folk er, forteller Nikolaj Drimer Berg, som nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling om emnet.
Og det viste seg altså at ganske mange dansker har et slikt problem. De kan få hodepine av andre menneskers parfyme eller aftershave, og når de lukter rengjøringsmidler eller blar i aviser eller blader som nettopp er trykket.
Den gruppen som er hardest rammet, opplever ekstrem utmattelse, omtåkethet, svimmelhet og konsentrasjonsvansker.
Spørsmålet blir dermed hvorfor man utvikler overfølsomheten, og hva man kan gjøre med den.
Tvil om genenes rolle
Drimer Berg har sett på om det kan være en genetisk bakgrunn:
– Jeg har gjennomført genetiske studier hvor jeg har undersøkt om utvalgte genetiske variasjoner kan være risikofaktorer, uten å finne noen sammenheng der, sier han til videnskab.dk.
Og det var faktisk litt overraskende, for tidligere utenlandske studier har vist at de genetiske variasjonene som ble undersøkt var risikofaktorer.
– Forskjellen kan skyldes gen/miljø-interaksjoner, der man må være utsatt for spesielle miljømessige faktorer, og samtidig være genetisk sårbar for at genene skal komme til uttrykk, forteller Drimer Berg.
Det er mulig at dansker og utlendinger er utsatt for ulike kjemikalier. Men det kan også være det en genetisk kompleks sykdom, slik at ulike gener spiller inn i ulike befolkninger.
Dette skal nå undersøkes nærmere. For som Drimer Berg sier:
– Vi vet for lite om sykdommen, og derfor er det vanskelig å komme med anbefalinger til hva man kan gjøre med den. Det krever mer kunnskap før vi kan begynne med forebygging og behandling.
