Fortsatt dør 1,8 millioner av tuberkulose

Mens Norge er blant landene med færrest tilfeller av tuberkulose, er sykdommen fortsatt et alvorlig helseproblem i verdens fattigste land.

Røntgen av lunger diagnostisert med tosidig langt framskreden tuberkulosesykdom. (Foto: CDC)
Røntgen av lunger diagnostisert med tosidig langt framskreden tuberkulosesykdom. (Foto: CDC)

Tuberkulose i Norge

Norge har 300-350 tilfeller per år, cirka 6 tilfeller per 100 000 innbyggere. Det er i hovedsak to grupper som utvikler tuberkulose i Norge.

Den ene er personer av utenlandsk opprinnelse (80 prosent av tilfellene). Ni av ti er smittet før ankomst. Den andre gruppen rommer personer født i Norge før 1945 som ble smittet i ungdommen.

Denne gruppen utgjør cirka 20 prosent av tilfellene. Andelen gamle norskfødte som får tuberkulose faller, fordi generasjonen er i ferd med å dø ut.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Det finnes riktignok lyspunkter i tuberkulosemørket. Samlet sett er 36 millioner mennesker kurert for sykdommen i tidsrommet 1995 til 2008.

Det anslås videre at 6 millioner menneskeliv er blitt spart, hvis man sammenliger perioden før og etter 1995. Dette året ble nye ordninger for blant annet medikamentell støtte og behandling innført i en rekke land.

Likevel er sykdomsbyrden fortsatt tung, tuberkulose er blant sykdommene som rir fattige land som en mare. Den tar livet av rundt 1,8 millioner mennesker årlig.

Rammer yrkesaktive hardt

Tuberkulose er en smittsom sykdom forårsaket av ulike typer bakteriearter av Mycobacterium tuberculosis. De overføres gjennom dråpesmitte, og rammer som oftest lungene.

Årlig forekommer rundt 11 millioner tilfeller. 22 land står for 8 av 10 av disse. På listen finnes blant annet Afghanistan, Brasil, Kina Kongo, Burma, India, Sør-Afrika, Russland og Zimbabwe.

Noe av det som gjør situasjonen svært vanskelig, er at tuberkulose rammer hardt i gruppen av yrkesaktive -  nettopp de som skal bidra til å gi sårt tiltrengt økonomisk vekst for i utgangspunktet vanskeligstilte nasjoner.

Forskerne Mario Raviglione og Knut Lönnroth står bak et paper i tidsskriftet The Lancet om hvordan sykdommen rammer på verdensbasis, og hva som kan gjøres for å utrydde den innen 2050. Det er ett av FNs tusenårsmål.

De to forskerne er hjemmehørende ved Stop TB Department hos Verdens helseorganisasjon (WHO) i Sveits. Den vitenskapelige artikkelen er den første av åtte i en serie om Tuberkulose, som alle publiseres i disse dager.

- Resistente varianter kan dominere

Medisiner som allerede er tilgjengelige på markedet, kan ta knekken på mange tilfeller av tuberkulose.

Fargelagte bakterier av Mycobacterium tuberculosis, som forårsaker tuberkulose. (Foto: Janice Haney Carr)
Fargelagte bakterier av Mycobacterium tuberculosis, som forårsaker tuberkulose. (Foto: Janice Haney Carr)

Slike tiltak er kostnadseffektive. De økonomiske besparelsene er nær ti ganger høyere enn pengene som brukes på medikamenter, ifølge et presseskriv fra Lancet.

Men; dagens innsats er likevel utilstrekkelig, med tanke på tusenårsmålet - og ikke minst for å bedre situasjonen for millioner av mennesker. Både nye framskritt og kreative strategier trengs. I tillegg truer mulitresistente bakterievarianter i horisonten.

I artikkel to i serien advarer forskere mot at multiresistente bakterier kan bli de dominerende variantene som overfører tuberkulosesmitte i framtida - med mindre det settes inn sterke krefter på feltet. 

Artikkelen viser at rundt 440 000 tuberkulose-tilfeller med multiresistens inntraff i 2008. Det utgjør riktignok kun 3,6 prosent av totale smittemengde. Men; bare 7 prosent av multiresistens-tilfellene ble oppdaget og behandlet.

- Det er framgang i den kvalitetskontrollerte håndteringen av multiresistente bakterier. men prosessen går veldig sakte, påpeker Raviglione og Lönnroth i sitt paper.

Neglisjert

Raviglione og professorene Ben Marias og Alimuddin Zumla understreker at tuberkulose ikke kan fortsette å framstå som den neglisjerte søsteren til HIV og malaria.

- Selv om tuberkulose tar livet av nesten like mange mennesker daglig som AIDS, rundt 4 500, så har det ikke vært en tilsvarende økning i støtten til forskning og kontoll med tuberkulose.

- For eksempel har støtten fra US National Institutes of Health (NIH), som gir nest mest penger til tuberkuloseforsknig i verden, bare representert rundt regnet seks prosent av midlene som NIH investerer i HIV-forskning.

Med dagens innsats vil delmålet om å halvere forekomst og dødeligheten av sykdommen i 2015 (sammenlighet med 1990-ratene) sannsynligvis oppfylles i de fleste regioner, men kanskje ikke totalt sett på verdensbasis, ifølge presseinformasjonen fra Lancet.

- Klarer ikke 2050-mål

Lenger fram ser det mørkere ut. I statusoppdateringen sier douen Raviglione og Lönnroth dette om om 2050-målet:

Å begrense forekomsten til mindre enn enn ett tilfelle per én million mennesker, kan ikke gjennomføres med eksisterende teknologi og tilnæringsmåter.

Det må avdekkes langt flere tilfeller, og de må avdekkes på et tidligere stadium, mener forskerne.

De maner til nye studier av synergieffekter av tiltak mot andre sykdommer. Ett eksempel som trekkes fram, er HIV-syke som rammes av tuberkulose, noe som særlig er problematisk i afrikanske land.

HIV gir rundt 20 ganger høyere risiko for smitte.

Tall fra 2008 viser at man bare klarte å identifisere 357 000 av de 1,4 millioner menneskene som man antar at er smittet med en annen sykdom i tillegg til tuberkulose.

Vidtrekkende tiltak

Forskerne slår fast at en reduksjon i antall tuberkulosetilfeller i takt med målet om utryddelse i 2050, vil kreve vidtrekkende tiltak.

Tidlig diagnostisering og riktig behandling, stadig utvikling av helseprogrammer, å etablere kontakter i andre ledd av utviklingsrbeidet, samt å intensivere tuberkuloseforskningen, står på listen.

- Nye vaksiner trengs sårt hvis vi skal nå målet om å redusere forekomnsten av tuberkulose vesentlig på verdensbasis innen 2050.

- Selv om det de siste årene har vært en jevn økning i penegstrømmen til vaksineforskning, er det fortsatt en påtakelig finalisiell mangel.

Det mener professor Stefan Kaufmann ved Max Planck Institute for Infection Biology, som har bidratt på en studie om vaksineutvikling i tuberkulose-serien til Lancet.

Les mer: 

The Lancet: Tuberculosis, Lansert i Geneve, 19. mai 2010. Se sammendragene av alle de vitenskapelige arbeidene i serien her.

Powered by Labrador CMS