Autisme kan komme av helt normale genvarianter

Autisme kan komme av en cocktail av genvarianter som er vanlig hos folk flest, viser ny forskning.

Published
Svenske og amerikanske forskere har studert enorme mengder DNA-data for å finne ut hvilke gener som spiller inn når man får autisme. (Foto: Microstock)
Svenske og amerikanske forskere har studert enorme mengder DNA-data for å finne ut hvilke gener som spiller inn når man får autisme. (Foto: Microstock)

Den direkte årsaken til autisme er fortsatt ukjent, men studier tyder på at arvelighet er en viktig faktor.

Autisme og relaterte tilstander på det såkalte autisme-spekteret er en type utviklingsforstyrrelser som omfatter vansker med sosialt samspill, kommunikasjon og repeterende atferd.

Tidligere funn tyder på at genomet hos mennesker med autisme er spesielt utsatt for uvanlige mutasjoner som kan medføre tilstanden. Men nå viser en ny, omfattende undersøkelse at vanlig forekommende genvarianter, hver for seg med liten effekt, tilsammen skaper større risiko for autisme enn disse mutasjonene.

- Vanlige genvarianter utgjør størsteparten av den genetiske strukturen, forklarer Joseph Buxbaum ved Icahn School of Medicine at Mount Sinai (ISMMS) i New York.

- Selv om hver av dem bare utøver en ørliten påvirkning, har disse normale variasjonene i den genetiske koden samlet sett en stor effekt.

Enorme svenske datasett

Forskere fra ISMMS og Karolinska Institutet i Sverige står bak undersøkelsen, som dro nytte av et unikt svensk datamateriale. Forskerteamet hadde tilgang til et stort datasett med 3046 individer, hvorav 466 hadde autisme-diagnose og 2580 var kontrollpersoner.

Forskerne kombinerte disse dataene med en annen svensk studie som følger 1,6 millioner familier med mer enn 14 000 tilfeller av autisme. Siden familiemedlemmer var inkludert, kunne man også fange opp opplysninger om tvillinger, søskenbarn, foreldrenes psykiatriske historie og andre relevante forhold.

Arv utgjør over halve risikoen

Basert på dette enorme datatilfanget kunne forskerne utvikle en pålitelig statistisk modell som best klaffet med de observerte dataene. Analysen viste at arvelige anlegg for autisme utgjør rundt 54 prosent av risikoen for å utvikle tilstanden.

Rundt 52 prosent av risikoen kom fra nedarvete genvarianter, mens spontante mutasjoner bare utgjorde 2,6 prosent av den totale risikoen.

- Våre viktigste resultater er at de vanlig forekommende risikogenene utgjør en betydelig risikofaktor for autisme, mens de mer sjeldne mutasjonene utgjør en mindre risiko, sier Christina Hultman, professor ved Karolinska Institutet.

Gjennombrudd med store data

Uten de store datasettene kunne ikke forskerne ha analysert den svake effekten fra normale genvariasjoner. Dette gjennombruddet følger lignende framskritt i forskning på schizofreni, der storskala-analyser av genomet har avdekket over 100 genvarianter involvert i sykdommen.

- Takket være kraftig økning av den statistiske styrken i materialet, på grunn av de store prøvesettene, kan genetikere nå spore både vanlige og sjeldne genetiske variasjoner som er knyttet til risiko for autisme, sier Thomas R. Insel, direktør for det amerikanske National Institute of Mental Health.

- Å avdekke mer om den genetiske risikoen vil gi en pekepinn om den molekylære bakgrunnen for tilstanden. Vanlige variasjoner i genet kan være viktigere enn vi tror, tilføyer han.

Mer forskning med store datasett

Professor Hultman mener det trengs mer forskning med store datasett for å avdekke årsakene til autisme i detalj.

- Det er åpenbart at vi, akkurat som i schizofreni-forskningen, trenger et større tilfang av autisme-materiale for å kunne kartlegge mer detaljert og med større sikkerhet gener som har svak effekt, sier hun.

Referanse:

Trent Gaugler m.fl: Most genetic risk for autism resides with common variation, Nature Genetics, juli 2014